Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Klimasøksmål mot den norske stat:
– Vi vet at vi ikke kan bruke alt det fossile brenselet som finnes i Arktis. Vi har allerede brukt opp mesteparten av utslippsbudsjettet. Vi må bevege oss så raskt som mulig til alternative, rene energikilder, sier James E. Hansen til NTB.
Klimaforskeren sier han er villig til å stille som ekspertvitne i et framtidig klimasøksmål mot den norske stat for å få stoppet oljeboringen i Arktis. Ideen er å bruke Grunnlovens paragraf 112, den såkalte miljøparagrafen, som brekkstang for å legge press på styresmaktene.
– De tar ikke problemet på alvor ennå. Det er derfor vi må stille dem for retten, sier Hansen.
Den 74 år gamle klimaforskeren er antrukket i dress, fornuftige sko og sitt signaturplagg, en brun hatt, når NTB møter ham på Grand Hotel i Oslo.
Hansen begynte å forske på global oppvarming på midten av 1970-tallet, lenge før saken fikk noen oppmerksomhet utenfor forskningsmiljøene. Allerede i 1981 publiserte han og kollegene ved NASA en artikkel der de i klartekst advarte mot den globale oppvarmingen. Men den gang var det få som lyttet.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenFørste gang NTB nevnte Hansens forskning, var i en artikkel i 1986. Hansen og en kollega, Robert Watson, «advarer mot drivhuseffekten, som betegner prosessen der ozonlaget i atmosfæren blir ødelagt av kjemiske forurensninger», skrev vi den gang.
Hansen ler når han får sitatet opplest.
– Den gang hadde mediene store vansker med å skille mellom ozonproblemet og drivhuseffekten, forteller han.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenLes også: – Havstigning kan sluke Miami og New Orleans
I 1988 kom gjennombruddet. USA var da rammet av en voldsom hetebølge og tørke. Da Hansen den sommeren forklarte seg i Senatet om den globale oppvarmingen, fulgte pressen nøye med.
Ifølge Hansen kunne forskerne si med «99 prosents sikkerhet» at den globale oppvarmingen var reell.
Uttalelsen er blitt legendarisk, og den har også gjort Hansen til en yndet skyteskive for klimaskeptikere.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Det vakte stor oppmerksomhet. Men jeg mener historien har gitt meg rett. Det som er underlig, er at politikerne ennå ikke har svart på det og tatt inn over seg alvoret, sier han.
I mange år etter høringen i 1988 holdt Hansen seg unna pressen. Han nektet å gjøre intervjuer.
– Jeg følte meg ikke som noen god kommunikator. Jeg ønsket bare å drive med forskning, sier han.
Men til slutt bestemte han seg likevel for å snakke. Tida renner ut. Og gradvis, i løpet av de siste ti årene, har han beveget seg over i det han innrømmer ligner mer og mer på en aktivistrolle.
– Det begynte med én tale. Men så ballet det på seg, sier Hansen, som hittil er blitt pågrepet fem ganger i forbindelse med ulike miljømarkeringer.
Hansens hjertesak er i dag at det må settes en pris på utslipp av klimagasser. Denne prisen må være så høy at den gjenspeiler de virkelige kostnadene som disse utslippene har for samfunnet.
Artikkelen fortsetter under annonsenMen politikerne er «schizofrene», mener Hansen.
– Det er lett å se at det de sier om hvilken trussel klimaendringene utgjør, er uforenlig med det de faktisk gjør, sier han.
– Vi vet at mesteparten av det fossile brenslet som er igjen i verden, må bli liggende under bakken.
