Nobelprisen i fysikk til nøytrinoforskere

Takaaki Kajita (Japan) og Arthur B. McDonald (Canada) skal dele årets nobelpris i fysikk. Se video fra kunngjøringen.
Artikkelen fortsetter under annonsen

Nobelprisen i fysikk går i år til kanadiske Arthur B. McDonald og japanske Takaaki Kajita, for deres oppdagelse av at nøytrinoet har masse.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Nobelprisen i fysikk:

  • 2015: Arthur B. McDonald (Canada) og Takaaki Kajita (Japan) – oppdagelsen av nøytrino-svingninger som viser at nøytrinoer har masse og kan skifte identitet.
  • 2014: Isamu Akasaki (Japan), Hiroshi Amano (Japan) og Shuji Nakamura (USA) – oppfinnelsen av den blå lysdioden LED
  • 2013: Peter Higgs (Storbritannia) og François Englert (Belgia) – teorien om hvordan partikler får sin masse
  • 2012: Serge Haroche (Frankrike) og David Wineland (USA) – eksperimentelle metoder som gjør det mulig å måle og manipulere kvantepartikler
  • 2011: Saul Perlmutter (USA), Brian P. Schmidt (Australia/USA) og Adam G. Riess (USA) – oppdagelsen av universets akselererende ekspansjon
  • 2010: Andre Geim (Nederland) og Konstantin Novoselov (Russland/Storbritannia) – oppdagelsen av nanomaterialet grafén.

– Oppdagelsen har endret vår forståelse av massens indre og kan vise seg å være avgjørende for vårt syn på universet, heter det i begrunnelsen fra Kungliga Vetenskapsakademiet.

Et nøytrino er en elementærpartikkel uten elektrisk ladning. Det har lenge vært kjent at nøytrinoene har en viss masse, men McDonald og Kajita har gjennom sin forskning bidratt til å kaste ytterligere lys over dette.

– Årets pris handler om identitetsbytte hos noen av universets vanligste innbyggere, sa Vetenskapsakademiens sekretær Göran K. Hansson da han kunngjorde vinnerne tirsdag.

– Nøytrinoer er de nest vanligste partiklene i universet, supplerte lederen i den svenske Nobelkommittén, Anne L'Huillier.

Forskerne får prisen for «avgjørende innsats i forsøk som avslører at nøytrinoer skifter identitet. De har løst en gåte som fysikerne har slitt med lenge», heter det i begrunnelsen, som hyller de to prisvinnernes oppdagelser som «epokegjørende for partikkelfysikken».