Leger Uten Grenser: – Ingenting rettferdiggjør USAs bomber

Afghansk helsepersonell fra Leger Uten Grenser jobber på spreng i en provisorisk operasjonssal natt til lørdag for å redde livet til en av de mange som ble såret i angrepet mot sykehuset i Kunduz.
Afghansk helsepersonell fra Leger Uten Grenser jobber på spreng i en provisorisk operasjonssal natt til lørdag for å redde livet til en av de mange som ble såret i angrepet mot sykehuset i Kunduz. Foto: Handout / Reuters
Artikkelen fortsetter under annonsen

Leger Uten Grenser (MSF) mener USA stadig endrer forklaring på sykehusangrepet som kostet 22 liv i Afghanistan. – Ingenting kan rettferdiggjøre dette grufulle angrepet, sier MSF-direktøren.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Fakta om luftkrigen mot IS

* 8. august 2014: USA innleder luftkrigen mot ekstremistgruppa Islamsk stat (IS) med et angrep i Arbil i Nord-Irak på forespørsel fra den irakiske regjeringen.

* 19. september: Frankrike gjennomfører sitt første luftangrep i Irak. Siden har Australia, Belgia, Canada, Danmark, Jordan, Marokko, Nederland og Storbritannia sluttet seg til luftoffensiven i Irak.

* 22. september: USA, Bahrain, Jordan, Qatar, Saudi-Arabia og De forente arabiske emirater starter luftangrep mot IS-krigere i Syria. Marokko slutter seg til koalisjonen i november.

* 24. juli 2015: Tyrkiske F-16-fly utfører de første angrepene mot IS i Syria.

* 16. september: Australia kunngjør sitt første luftangrep mot IS i Syria. Ti dager senere gjør Frankrike det samme.

* 30. september: Russland går inn i luftkrigen mot IS og andre grupper på forespørsel fra den syriske regjeringen.

Fakta om angrepet i Kunduz

* Kunduz har vært åsted for harde kamper siden Taliban inntok provinshovedstaden med 300.000 innbyggere 28. september. Det var første gang siden invasjonen i 2001 at Taliban fikk kontroll over en større by.

* Amerikanske fly og NATO-styrker har støttet afghanske regjeringsstyrker i kampen om Kunduz den siste uken.

* Fra klokken 2.08 til 3.15 natt til lørdag ble et sykehus drevet av den humanitære organisasjonen Leger Uten Grenser (Médecins Sans Frontières, MSF) truffet av en serie luftangrep i intervaller på 15 minutter.

* Tolv ansatte og minst ti pasienter, tre av dem barn, ble drept, opplyser hjelpeorganisasjonen. 37 personer, av dem 19 MSF-ansatte, ble alvorlig såret.

* Det amerikanske forsvaret innrømmer å ha gjennomført luftangrep «i nærheten» av sykehuset, angivelig fordi afghanske styrker ba om luftstøtte da de ble beskutt av Taliban.

* USA, NATO og afghanske myndigheter etterforsker hendelsen hver for seg.

* MSF-sykehuset i Kunduz ble åpnet i august 2011. Sykehuset spesialiserer seg på akuttmedisin, kirurgi og intensivbehandling. Det har plass til 92 senger, men utvidet til 150 sengeplasser på grunn av den siste tidens voldsomme kamper.

– Sannheten er at USA slapp disse bombene. USA rammet et digert sykehus fullt av sårede pasienter og MSF-ansatte, sier generaldirektør Christopher Stokes i en pressemelding mandag.

Den amerikanske generalen John Campbell sa mandag at angrepet mot MSF-sykehuset i den nordafghanske provinshovedstaden Kunduz kom som følge av at afghanske styrker ba om amerikansk luftstøtte.

– Et luftangrep ble da iverksatt for å eliminere trusselen fra Taliban, og flere sivile ble ved et uhell truffet, sier Campbell, som ikke spesifikt nevnte at angrepet hadde truffet Leger Uten Grensers sykehus.

Bakgrunn: Åtte døde etter «tusenårsregn» i USA

– Mulig krigsforbrytelse

Tidligere er det blitt meldt at luftangrepet kom etter at amerikanske styrker ble beskutt. MSF reagerer kraftig og gjentar kravet om en full, åpen og uavhengig etterforskning.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Beskrivelsen av angrepet endrer seg til stadighet – fra «utilsiktede tap» (collateral damage), til «en tragisk hendelse», til nå å forsøke å skyve ansvaret over på afghanske myndigheter. Det amerikanske militæret er og blir ansvarlig for målene det treffer, selv om det er del av en koalisjon, sier Stokes.

Både FNs menneskerettssjef og Leger Uten Grenser mener angrepet mot sykehuset kan være en krigsforbrytelse.

Les også: MSF krever forklaring på sykehusangrep

Dyp tragedie

Samtidig sier Det hvite hus at luftangrepet mot sykehuset var «en dyp tragedie».

USA gjør sitt ytterste for å unngå sivile tap, sier talsmann Josh Earnest, som tilføyer at det pågår tre etterforskninger av hendelsen.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Campbell har varslet en foreløpig rapport fra den amerikanske etterforskningen innen de neste par dagene. NATO og afghanske tjenestemenn skal gjennomføre egne granskinger parallelt.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Gjenerobring

Den nordafghanske byen Kunduz har vært åsted for harde kamper siden Taliban-opprørere tok kontroll over hovedstaden i provinsen med samme navn forrige mandag.

Mandag forteller politi og innbyggere i Kunduz at afghanske styrker har gjenerobret mesteparten av byen, og for første gang på åtte dager kunne folk bevege seg utendørs og handle mat.

Men den humanitære situasjonen er fortsatt alvorlig.

– Noen av butikkene har åpnet. Men ikke alle nabolagene er trygge, det er fortsatt sporadiske kamper i noen områder, og Taliban er fortsatt i noen områder, sier innbyggeren Noor Mohammad til DPA.

Desperate oppringinger

Det var 180 ansatte og pasienter på sykehuset da det ble bombet, og øyevitner har gitt grufulle skildringer av pasienter som brente i hjel i sykehussengene. Sykehusbygningen ble så ødelagt at MSF, som den siste uken har behandlet flere hundre krigsskadde pasienter, var nødt til å stenge det viktige sykehuset.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Hjelpeorganisasjonen sier den ringte desperat til både Kabul og Washington da luftangrepene startet natt til lørdag. Likevel ble sykehuset bombet gjentatte ganger og med stor presisjon omtrent hvert kvarter i rundt en time, ifølge MSF.

10.000 soldater

USA har fortsatt rundt 10.000 soldater som skal være i Afghanistan fram til utgangen av 2015. De er en del av NATO-styrken som lærer opp, utstyrer og rådgir de afghanske regjeringsstyrkene.

NATOs kampoppdrag ble i teorien avsluttet i desember i fjor, men amerikanske styrker har beholdt retten til å skyte i selvforsvar. De deltar også stadig i såkalte antiterroroperasjoner. Etter planen skal styrken trekkes gradvis ut av Afghanistan i 2016, 15 år etter den amerikanske invasjonen som styrtet Taliban fra makten.