Stridshandlingene har skapt en «helvetesaktig situasjon» i Tyrkia

En sønderskutt varebil etter sammenstøt mellom tyrkiske styrker og militante fra PKK i byen Cizre sørøst i Tyrkia. Bildet er tatt 12. september.
En sønderskutt varebil etter sammenstøt mellom tyrkiske styrker og militante fra PKK i byen Cizre sørøst i Tyrkia. Bildet er tatt 12. september. Foto: Ilyas Akengin / Afp
Artikkelen fortsetter under annonsen

Mens borgerkrigen raser i nabolandet Syria har det siden juli pågått daglige tyrkiske luftangrep mot den kurdiske PKK-bevegelsen. Over 1000 mennesker skal være drept siden konflikten blusset opp på ny.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det kurdiske arbeiderpartiet (PKK)

  • Det kurdiske arbeiderpartiet PKK ble grunnlagt i 1978.
  • Grep til våpen i 1984 og kjempet først for en uavhengig kurdisk stat. Har siden moderert kravet til økt selvstyre.
  • Konflikten har kostet over 45.000 menneskeliv.
  • PKKs leder Abdullah Öcalan har sittet fengslet siden 1999. De facto leder er Murat Karayilan.
  • Deltar aktivt i den syriske borgerkrigen, der den kurdiske YPG-militsen regnes som PKKs forlengede arm.
  • PKK samarbeider også tett med Det demokratiske unionspartiet (PYD) og deres YPG-milits i Syria, og Partiet for et fritt liv i Kurdistan (PJAK) og deres YRK-milits i Iran.
  • En våpenhvile mellom PKK og myndighetene i Ankara ble inngått i 2013, men brøt sammen da Tyrkia innledet luftangrep mot PKK-baser i Nord-Irak i juli 2015.
  • PKK og Tyrkia har siden utkjempet harde kamper på tyrkisk jord.

(NTB)

Mer enn 120 tyrkiske politifolk og soldater har blitt drept sørøst i Tyrkia etter at en to år lang våpenhvile mellom regjeringen og opprørsgruppen PKK (Det kurdiske arbeiderpartiet) brøt sammen i juli. Da startet hæren en større «anti-terror»-aksjon nord i Irak og sørøst i Tyrkia.

Tyrkia har gjennomført nærmest daglige luftangrep mot PKK-baser på begge siden av grensen til Irak, og tyrkiske myndigheter hevder at over 1000 separatister er drept. PKK går ikke ut med slike tall.

De nye voldshandlingene, som startet i forkant av nyvalget til den tyrkiske nasjonalforsamlingen 1. november, har snudd en årelang fredsprosess. Intensiteten i striden har ikke vært like høy siden 90-tallet.

Den tyrkiske offensiven er offisielt rettet mot både PKK og gruppen IS i Syria, men langt større ressurser er brukt på flyangrep mot PKK-baser ved den tyrkiske grensen enn mot kurdernes jihadistiske fiender i Syria. Det har også vært bakkeoperasjoner mot PKK i byer der kurdere er i flertall blant befolkningen.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: PKK står alene i kampen mot Tyrkia

«Helvetesaktig situasjon»

Det prokurdiske Folkets demokratiske parti (HDP) anklager Tyrkias president Recep Tayyip Erdoğan for å ha bidratt til eskaleringen for å styrke sitt partis anseelse blant nasjonalister før valget. Regjeringen avviser dette.

Tyrkisk kampfly over den militære flyplassen Incirlik sør i Tyrkia. Tyrkia har gjennomført nærmest daglige luftangrep mot den kurdiske PKK-bevegelsen siden våpenhvilen ble brutt i juli. Foto: Usame Ari / Ap
Tyrkisk kampfly over den militære flyplassen Incirlik sør i Tyrkia. Tyrkia har gjennomført nærmest daglige luftangrep mot den kurdiske PKK-bevegelsen siden våpenhvilen ble brutt i juli. Foto: Usame Ari / Ap

Tirsdag trakk to kurdiske statsråder seg fra den tyrkiske regjeringen i protest mot «krigslogikken». Minister for EU-saker Ali Haydar Konca og utviklingsminister Muslum Dogan sier offensiven mot PKK har skapt en «helvetesaktig» situasjon, «særlig i de kurdiske byene», melder AFP. Begge er medlemmer av HDP, og satt i interimregjeringen som ble dannet i juni. Denne har i oppgave å styre landet frem til nyvalget 1. november.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Mange tyrkere mener at det vil være umulig å gjennomføre valg i dagens situasjon. Særlig er det vanskelig i den kurdisk-dominerte sørøstlige delen av landet. Dette er en ulempe for HDP, men det skal mye til for at valgresultatet blir vesentlig annerledes enn i juni. Om noe, er det mulig at regjeringspartiet har fremmedgjort religiøse kurdiske velgere, som lenge har støttet dem, sier postdoktor ved Universitetet i Oslo, Einar Wigen, til ABC Nyheter. Wigen har spesialisert seg på Tyrkia.

Artikkelen fortsetter under annonsen

HDP var den største vinneren ved parlamentsvalget i juni, og tok mandater fra det sosialkonservative AKP, president Erdoğans parti. Senere kom det inn i regjering. Presidenten har flere ganger anklaget HDP for å være en front for PKK.

Les også: HDP-leder: Det hersker lynsjestemning i Tyrkia

Moderat parti

Tyrkias president Recep Tayyip Erdoğan taler for omkring 100.000 demonstranter i Istanbul 20. September 2015. Foto: Turkish Pres. Press Office / Handout / Epa
Tyrkias president Recep Tayyip Erdoğan taler for omkring 100.000 demonstranter i Istanbul 20. September 2015. Foto: Turkish Pres. Press Office / Handout / Epa

HDP sier det ikke har noen formelle bånd til separatistgruppa, men ses generelt som en støttespiller for kurdiske interesser.

– HDPs posisjon minner litt om det nord-irske partiet Sinn Fein i den forstand at de av motstanderne blir sett på som den sivile siden av en terrorganisasjon, sier Wigen.

HDP er ifølge forskeren et demokratisk parti som tar avstand fra voldsbruk. I tillegg til å jobbe for kurdiske rettigheter er de opptatt av homofiles og kvinners rettigheter, anti-korrupsjon, velferdstilbud og «det man kanskje ville regne som sosialdemokratiske saker.»

Artikkelen fortsetter under annonsen

– HDP er et vanlig parti i tyrkisk politikk, med et stort aktivistnettverk og god kontakt i samfunnet. PKK er i motsetning en maoistisk organisasjon, består primært av geriljakrigere som oppholder seg i fjellet store deler av sitt liv, og er på mange måter løsrevet fra politikken for øvrig. Fordi det er forbudt er det også veldig vanskelig å vite hvor stor støtte de har, og hvor omfattende nettverk de har utenfor fjellene, sier Wigen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

HDP er den nyeste inkarnasjonen av en lang rekke kurdiske partier, der det ene etter det andre har blitt forbudt. Noen ganger har de byttet ledelse fordi den gamle fikk forbud mot å engasjere seg i politikk.

– Det finnes likevel en kontinuitet gjennom denne rekken partier, ettersom de lenge tiltrakk seg stemmer fra en kjerne av kurdiske velgere, samt en liten gruppe tyrkere som var spesielt opptatt av kurdernes rettigheter og protesterte mot myndighetenes overtramp, sier Wigen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Forskeren mener likevel det er lite som tyder på at HDP har noe direkte med PKK å gjøre. I valget som ble avholdt i sommer stilte partiet som et rettighetsorientert venstresideparti.

– Alle vet jo at de er et kurdisk parti, men de underspilte dette poenget i valgkampen. I Tyrkia ser motstandere slikt som spill for galleriet, der partiet forsøker å lokke til seg lettlurte tyrkiske velgere, mens de egentlig jobber for kurdisk uavhengighet. Det er selvsagt umulig å si om enkelte i partiet har sympatier eller kontakt med PKK, sier Wigen.

Les også: Uroen øker i Tyrkia etter blodig PKK-angrep

– Tjener på konflikten

President Erdoğans kritikere har anklaget ham for å benytte konflikten med PKK til politisk vinning.

– HDPs fremgang truet president Erdoğan og PKKs leder Abdullah Öcalan på hver sin måte. På den ene siden var det første gang siden 2002 at Erdoğan ikke klarte å danne flertallsregjering alene. Etter at situasjonen begynte å eskalere har han grepet makt som den tyrkiske presidenten formelt sett ikke har. På den andre siden ville Öcalan og PKK være overflødige dersom det ble fred, og de ville da fort miste sin posisjon til HDP og partilederen Demirtaş. Jeg mener på ingen måte at det er noen jevnbyrdighet mellom dem, men det kan se ut som både Erdoğan og Öcalan har noe å tjene på en spent situasjon, sier Wigen.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen
PKK-grafitti i provinsen Diyarbakir. Det har vært portforbud i området etter sammenstøt. Foto: Ilyas Akengin / Afp
PKK-grafitti i provinsen Diyarbakir. Det har vært portforbud i området etter sammenstøt. Foto: Ilyas Akengin / Afp

Siden våpenhvilen brøt sammen i juli er det meldt om angrep og kamper stort sett hver dag. Fredsprosessen hadde vart siden 2012.

– Kurderne i Tyrkia er ingen enhetlig gruppe. I likhet med de fleste andre har de hatt det bedre enn på 1990-tallet, da borgerkrigen raste som verst. Tyrkia har opplevd en periode med velstandsøkning, og rettighetsmessig hadde det blitt litt bedre for kurderne før denne siste runden med konflikteskalering. Samtidig er Tyrkia et land med enorm forskjell på fattig og rik, og de fattigste i landet har ikke fått det særlig mye bedre. Dette gjelder både kurdere og tyrkere, men kurderne er overrepresentert blant de fattigste, sier Wigen.

Tyrkia, NATO, USA og EU har klassifisert PKK som en terrororganisasjon.

– Ikke alt PKK gjør er terror, selv om den tyrkiske staten bruker dette begrepet om alle PKK-angrep. Mye av det de driver med kan nok snarere kalles geriljakrig. PKK har likevel i utstrakt grad brukt terrorisme som virkemiddel, sier Wigen.

Over 40.000 mennesker har mistet livet siden PKK startet sin væpnede kamp i 1984, med mål om å etablere en uavhengig stat for den kurdiske minoriteten i Tyrkia. Kravene har siden blitt endret til økt selvstyre for kurderne og større kulturelle rettigheter.

Øvrige kilder: AFP.