Klima i Norge 2100: Regn, skred og flom

En av de viktigste konsekvensene for Norge av de globale klimaendringene vil være høyere temperaturer med mer ekstremnedbør – og det vil ramme hele landet, er konklusjonen i den nye store rapporten «Klima i Norge 2100».

– Hovedutfordringene for nordmenn flest blir mer nedbør, mer ekstremnedbør, større og flere regnflommer og kortere snøsesong, forteller Hege Hisdal, hydrolog i NVE og en av hovedforfatterne av rapporten som presenteres på en konferanse i Oslo tirsdag.

Klimaendringene vil ramme hele landet.

– Større områder vil bli utsatt for flom- og skredfare, og drømmetomtene med flott utsikt og nærheten til elva kan bli umulig å bygge på, sier Hisdal.

Mer regn østafjells

En endring siden forrige rapport om klima i Norge, som kom i 2009, er at det denne gangen modelleres større nedbørøkning østafjells og noe mindre på Vestlandet.

– Forrige gang så vi størst prosentvis økning i nedbør på Vestlandet og en mindre prosentvis økning på Østlandet. Nå er økningen prosentvis høyere på Østlandet, men fortsatt vil det regne mest på Vestlandet, sier Hisdal.

Hovedredaktør Inger Hanssen-Bauer ved Meteorologisk institutt og leder av Norsk Klimaservicesenter sier at overvann blir en utfordringer for byer over hele landet. Havnivåstigning er et annet problem.

Sørlandet og Vestlandet, der landhevingen ikke lenger er så stor, er mer utsatt for havstigning enn for eksempel Østlandet.

– Byer som Stavanger, Bergen og Kristiansand vil måtte ruste seg, der kan havet stige så mye som en halvmeter i slutten av dette århundre- hvis utslippsnivået fortsetter å stige like raskt som i dag, sier hun.

– Klimaendringene vil føre til stort behov for tilpasning i Norge, dersom vi ikke reduserer utslippene av klimagasser betydelig, understreker hun.

Strender forsvinner?

Jærstrendene kan bli kraftig redusert.

– Jærstrendene er jo svært flate og dermed utsatt dersom vi får en betydelig havstigning, sier Hanssen-Bauer.

Endret klima vil kunne få store konsekvenser for økosystemene i Norge.

– Spesielt vil økosystemene til fjells være truet. Trær, busker og gress vil klatre oppover og kan komme til å utkonkurrere lav og andre vekster som har tilpasset seg det barske fjellklimaet, sier Hanssen- Bauer.

Vi ser allerede tegn på at rødreven fordriver fjellreven, legger hun til.

Komplekse sammenhenger

Fiskerinæringen kan få utfordringer når havene blir surere og varmere. Fiskeslag kan forflytte seg, mens nye sorter kan komme til.

– Og bonden får lengre vekstsesong, men også nye utfordringer som kraftig nedbør, som kan gjøre åkrene utilgjengelig – og regn kan før til råte, sier Hanssen-Bauer.

– Det er også et spørsmål om insekter og planter vil gå i takt i et varmere klima.

– Alle disse sammenhengene er svært komplekse, og det kreves tverrfaglig forskning for å finne ut hvordan endringene vil slå ut.

Ulike scenarioer

Det nye i årets rapport er at forskerne i større grad enn tidligere skiller mellom konsekvensene basert på lavere, middels eller høyere klimagassutslipp.

– Det høyeste betyr samme økning i utslipp som vi har hatt til nå – såkalt «business as usual», forteller Hisdal.