Geir Lundestad lanserte i forrige uke boka «Fredens sekretær - 25 år med Nobelprisen» på Nobels Fredssenter i Oslo. I boken deler han ut ris og ros til medlemmene av Nobelkomiteen. Foto: Heiko Junge (NTB scanpix)
Lundestad uenig i at han har brutt taushetsløftet
Geir Lundestad kan ha brutt taushetsplikten når han omtaler diskusjoner om konkrete kandidater og drøftelser internt i Nobelkomiteen, mener historiker.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Geir Lundestad:
- Norsk historiker. Direktør for Det Norske Nobelinstitutt, og dermed også sekretær for Den Norske Nobelkomite, fra 1990 til 2014.
- Født i Sulitjelma 17. januar 1945, oppvokst i Bodø.
- Hovedfag i historie ved Universitetet i Oslo i 1970. Doktorgrad i historie ved Universitetet i Tromsø i 1976.
- Professor i amerikansk kulturkunnskap ved Universitetet i Tromsø fra 1979, professor i historie samme sted. 1988–90, professor ved Universitetet i Oslo fra 1991.
- Har også hatt forskningsopphold i ved Harvard University og The Woodrow Wilson Center.
- Før han gikk ved nyttår, tok Lundestad i et intervju med Aftenposten et oppgjør med Nobelkomiteens sammensetning og arbeid.
- 17. september ble boka «Fredens sekretær» presentert. I boka forteller Lundestad fra 25 år med nobelprisen.
(Kilder: NTB, Store norske leksikon)
-----
Den Norske Nobelkomite:
- Komité som siden 1901 har hatt ansvaret for tildelingen av Nobels fredspris.
- Komiteens medlemmer velges av Stortinget for seks år med mulighet for gjenvalg. Hvert tredje år er henholdsvis to og tre medlemmer på valg.
- Plassene fordeles etter Stortingets sammensetning.
- Komiteen velger selv sin leder for et år av gangen. Thorbjørn Jagland var leder av komiteen 2009-2014. Kaci Kullmann Five er valgt til ny leder fra i år.
- Komiteens sekretær er Nobelinstituttets direktør. Geir Lundestad hadde denne stillingen 1990-2014. Han ble etterfulgt av Olav Njølstad ved nyttår.
(Kilde: NTB)
Alt som handler om personkarakteristikker og prosessen rundt hvem som skal sitte i komiteen og hvem som skulle bli leder, er trolig uproblematisk, mener nobelhistoriker Øivind Stenersen.
Halvveis gjennom Lundestads bok «Fredens sekretær» mener Stenersen samtidig å ha funnet en håndfull eksempler på brudd på taushetsplikten. Det groveste overtrampet er ifølge historikeren diskusjonen som handler om perioden fra 2003 til 2005.
– Han beskriver at Ole Danbolt Mjøs, Berge Furre og Sissel Rønbeck dannet en slags venstrefraksjon i denne perioden, og at de ikke hørte på konsulentutredningene, sier Stenersen.
I boken skriver Lundestad at de tre medlemmene gjerne ville avgjøre seg imellom hvem som skulle få fredsprisen, og at valget skulle markere hvor de sto politisk.
– Da nevner han ved navns nevnelse hvem som mente hva i komiteen. Det er nok et tydelig brudd, sier Stenersen.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenLes også: – Lundestad med ufine karakteristikker
Vil svare tirsdag
Nobelkomiteen mener Lundestad i boken «Fredens sekretær» har brutt taushetserklæringen han undertegnet i 2014 på en rekke punkter.
– Jeg er uenig i det komiteen sier. Jeg vil sende ut en pressemelding tirsdag formiddag, sier Lundestad til NTB, og vil ikke kommentere saken ytterligere før det.
– Hva er grunnen til at du ikke vil kommentere saken før tirsdag?
– Jeg vil ikke gå i noen offentlig polemikk, men vil redegjøre for hvorfor jeg mener deres tolkning er uriktig, sier Lundestad, og tilføyer at han må få «summet seg litt».
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenLes også: Lundestad: Ikke karakterdrap på Jagland
– Bundet av løftet
Lundestads bok vakte betydelig oppsikt da den ble utgitt forrige uke. Etter et møte i Nobelkomiteen mandag, sendte komiteen ut en uttalelse som konkluderer med brudd på taushetsløftet.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Denne erklæringen representerer en skriftliggjøring av den forståelse som alltid har eksistert rundt taushetsplikten og som er nedfelt i Nobelstiftelsens vedtekter, heter det.
Nobelkomiteen mener at Lundestad som tidligere ansatt er bundet av taushetsløftet, uansett om han selv mener regelen burde vært endret i retning større åpenhet.
Les også: Lundestad: Stigende misnøye med Jagland i Nobelkomiteen
Nevner navn
I boken kommer Lundestad med beskrivelser av flere komitémedlemmer og omtaler også prosessen rundt utvelgelse av komitémedlemmer og valg av komitéleder.
Blant annet skriver Lundestad om Thorbjørn Jagland at han hadde «brister i kunnskap» og «manglende teft» for hva som passet seg i sosiale situasjoner. Ifølge Lundestad var det også stigende misnøye innad i komiteen med Jagland.
Lundestad løftet også på sløret om diskusjonene rundt tildelingen knyttet til enkelte prisvinnere. Blant annet at Inger-Marie Ytterhorn var skeptisk til å gi fredsprisen til FNs klimapanel, at komiteen var i tvil om prisen til Wangari Maathai og at Gro Harlem Brundtland var uaktuell fordi komitémedlem Sissel Rønbeck var imot en slik tildeling.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen
– Intet etterspill
Nobelhistorikeren Stenersen påpeker at ingen utenforstående har sett taushetserklæringen, og at det derfor er vanskelig å vite hvor omfattende den er og på hvilken måte Lundestad eventuelt skal ha begått overtramp.
Stenersen stiller også spørsmål om hva som var årsaken til at det ble aktuelt å undertegne en slik erklæring så sent som i 2014.
Det er uansett lite som tyder på at et mulig brudd på taushetsplikten vil få noe etterspill, utover at saken blir debattert i full offentlighet, mener historikeren.
– Erstatning eller andre konsekvenser har jeg liten tro på. Det kan kanskje føre til at man går gjennom rutiner internt og kommer med presiseringer overfor komiteen og den sittende sekretæren, sier han.
Les også: Lundestad: Støre prøvde å hindre fredsprisen til Liu
