Bosnia-flyktninger klarer seg like bra som nordmenn

Avisens undersøkelser viser at de som flyktet fra Bosnia-krigen på 1990-tallet er like godt stilt som etniske nordmenn når det kommer til sysselsetting, utdanning og økonomi.

Ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) er det i dag i 13.453 bosniske innvandrere og 3.708 norskfødte personer med bosniske foreldre i Norge, totalt 17.161. De fleste av disse er svært godt integrerte, mye takket være det åpne klimaet de kom til på en tid der «hele» Norge bestemte seg for å bidra solidarisk.

– På de vanlige indikatorene som sysselsetting, utdanning og selvhjulpenhet klarer de seg svært bra og på linje med resten av befolkningen. De utmerker seg også helt klart positivt sammenlignet med andre innvandrergrupper, også de som har vært lenger i Norge, sier Silje Vatne Pettersen, koordinator for innvandrerrelatert statistikk og analyser i SSB, til Aftenbladet.

Les også: UDI ber Røde Kors gi asylsøkere overnatting

Flere tar utdanning

Ferske tall fra SSB viser at sysselsettingen blant bosniske innvandrere (67 prosent) er på nivå med resten av befolkningen (69 prosent). Og når det gjelder evnen til å klare seg selv økonomisk, ligger innvandrerne et lite hakk over befolkningen generelt.

Enda bedre scorer de med bosnisk bakgrunn når det kommer til utdanning. 40 prosent tar høyere utdanning, mot 34 prosent blant etniske nordmenn. Særlig stor er forskjellen blant menn, der 37 prosent av bosnierne i alderen 19-24 år er i utdannelse, mot 27 prosent av nordmennene.

Les også: Konservativ kritikk av Merkels åpning for flyktninger

– Integreringsvinnerne

– Disse er integreringsvinnerne, sier NTNU-professor Berit Berg, som i lang tid har jobbet med Bosnia-flyktningene.

– Det var en entusiasme og en samtidighet når det gjaldt folk, kommuner, mottak og bosetting som gjorde at dette ble en suksesshistorie, fortsetter Berg.

I august kom 2.313 asylsøkere til Norge, det største tallet for en enkeltmåned siden nettopp Bosnia-krigen. Berg tror det er mulig å integrere dagens Syria-flyktninger på en like bra måte som flyktningene fra Bosnia.

– Erfaringene fra Bosnia viser at det ikke trenger å bli en formidabel integreringsutfordring, men en vinn-vinn-situasjon hvor flyktningene ikke er en belastning, men en ressurs. Bosnia-flyktningene er nå over alt i samfunnet og klarer seg minst like bra som alle andre. Dette kan vi klare igjen.

Les også: Nordmenn på Lesbos: – Absurd opplevelse