Situasjonen på det norske arbeidsmarkedet er blitt verre år for år siden 2013, og det er ikke bare oljeprisens skyld. Regjeringens politikk er en del av årsaken, mener et økende antall arbeidstakere i Norge.

Det går frem av tall hovedsammenslutningen YS (Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund) la frem under Arendalsuka fredag kveld.

Ifølge YS sitt Arbeidslivsbarometer, er en årlig undersøkelse om tilstanden i norsk arbeidsliv, mener 52 prosent av de over 3.000 spurte at regjeringen har skapt økt utrygghet i norsk arbeidsliv.

Undersøkelsen er gjort både blant YS-medlemmer, andre fagforbunds medlemmer, uorganiserte, vanlige ansatte og ledere.

Les også: – Det kan være aktuelt å kutte trygden

– Viser at proteststreik var riktig

YS-leder Jorunn Berland ser undersøkelsen som bekreftelse på at det var riktig av organisasjonen å gjennomføre en politisk streik sammen med LO og Unio mot endringer i arbeidsmiljøoven.

Den advarte statsminister Erna Solberg mot. Nå ser det ut som at YS hadde grunnlag for sin deltakelse.

– Verdt å merke seg er at det er misnøye både innenfor og utenfor regjeringspartienes rekker. Og mest blant velgerne til arbeidsministerens eget Fremskrittsparti, sier Berland til ABC Nyheter.

– Tallene er jo ganske kraftige. I 2013 sa 18 prosent at det er blitt verre, nå sier 49 prosent blitt verre i den tida denne regjeringen har regjert, sier Berland.

– Bare seks prosent mener regjeringen har gjort en god jobb for å fremme et godt arbeidsliv. Vi kan ikke ha det sånn som dette!

– Regjeringens ansvar i disse tider

YS-lederen mener tallene fra «gølvet» er noe regjeringen må ta på alvor, ikke minst for å fremme produktivitet og omstilling på en god måte i disse omskiftelige konjunkturene.

– Nå er det så stor usikkerhet at det må tas riktige grep for å redusere utryggheten, sier Berland.

Hun mener et godt samarbeid mellom ledelse og tillitsvalgte kombinert med riktige tiltak fra myndighetenes side, gjør at vi takler omstilling bedre i Norge.

Arbeidslivsbarometeret kommer imidlertid i en tid der konjunkturer utenfra har rammet norsk oljepris og dermed industrien.

– Hvor stort ansvar har regjeringen, hvor mye skyld har konjunkturene i usikkerheten som har oppstått?

– Regjeringen har et veldig stort ansvar for dette. Det er greit at du har andre konjunkturer. Da er det riktige tiltak fra myndighetene som kan redusere virkningene mest mulig, svarer Berland.

– Det undersøkelsen bekrefter, er at opplevelsen til arbeidstakerne er at regjeringenes forslag til arbeidslivspolitikk ikke er det vi trenger. Det skaper en vanskelig situasjon, legger hun til.

Unge Høyre ser uheldig side

Selv Unge Høyres leder Kristian Tonning Riise vedgår at en av regjeringens mest omstridte tiltak i arbeidslivet, åpningen for midlertidige ansettelser regjeringen og støttepartiene Venstre og KrF har innført, kan ha uheldige sider.

– Det er en av de viktigte tiltakene for å senke terskelen for unge som vil inn på arbeidsmarkedet, sa han under debatten for ungdomspartienes ledere under Arendalsuka onsdag.

– Derfor fikk vi presset partiet til å gi inn for lettelser til midlertidige ansettelser. Kanskje er det ikke så bra for eldre. Men det er en kjempegevinst for alle unge som står utenfor arbeidslivet i dag, la han til.

Her er noen av resultatene i Arbeidslivsbarometeret 2015:

Mener du at situasjonen for norske arbeidstakere har blitt bedre eller dårligere det siste året?

Talende tall fra Arbeidslivsbarometeret. Voldsom endring etter regjeringsskiftet. Foto: AFI