Nye arter kommer med varme havstrømmer

Artikkelen fortsetter under annonsen

Bli med til Billefjorden vest på Svalbard der professor Jørgen Berge ved UIT Norges Arktiske Universitet studerer endringene i økosystemet under et varmere klima.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Havstrømmene bringer varmere vann og nye arter til Svalbards vestkyst. Ingen andre steder i Arktis kan forskerne så tidlig se resultatene av klimaendringene.

– Vestkysten av Svalbard er et klimalaboratorium hvor vi ser direkte effekter av hvordan klimaet endrer seg. Området blir påvirket av det varme atlanterhavsvannet som kommer sørfra. Dette vannet påvirker ikke bare temperaturen og isforholdene. Det drar også med seg store mengder organismer, sier professor i arktisk og marin biologi, Jørgen Berge, ved UIT Norges Arktiske Universitet.

Sørlige arter

Han har i en årrekke fulgt forandringene i økosystemet på den arktiske øygruppen. I fiskefaunaen skjer endringene raskt nå. Bare det siste tiåret har sørlige arter som torsk, hyse sild og sei kommet inn til Svalbard. For halvannet år siden meldte også den varmekjære makrellen sin ankomst.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Det atlantiske vannet kommer med en gren av Golfstrømmen. Vest-Spitsbergenstrømmen smyger seg langs vestkysten og opp i Polhavet før den dukker inn under overflaten når fryseprosessen skiller ut salt som gjør vannet tyngre.

– Dette gjør vestkysten av Svalbard til et av de viktigste områdene for å studere Golfstrømmen. Det er her den blir avkjølt og her den synker ned. Hvis Golfstrømmen ikke synker ned, treffer den isen lenger nord og bidrar til mer smelting, sier oseanograf Frank Nilsen som er avdelingsleder for Arktisk geofysikk ved Universitetsstudiene på Svalbard.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Kjøles ned

Marinbiologen og oseanografens arbeid er tett koblet sammen. Der Berge følger organismene, studerer Nilsen fysiske prosesser i havet, havsirkulasjon, struktur og dynamikk i hav og fjorder.

– Temperaturøkningen i Golfstrømmen har ifølge Nilsen vært på 1 grad de siste 40 årene.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det høres kanskje ikke så mye ut, men utslagene er store.

Mest sild

Under et trålhal i Billefjorden på forskningsskipet Helmer Hansen, jakter Jørgen Berge på den lille ålelignende bunnfisken tverrhalet langebarn. Den finner han som forventet. Men blant rekene i trålposen er det en nykommer som dominerer. Sild i nesten helt lik størrelse.

– Størrelsen på silda er veldig jamnstor. Det er åpenbart en årsklasse som kommer inn, og som muligens blir her, sier Berge.

Mer symptomatisk er det at det ikke er mer polartorsk i trålposen. Polartorsken gyter i fjordene på Svalbard og er en nøkkelart i det arktiske økosystemet. Den er en viktig matkilde for sjøfugl og annen fisk.

– Det er i alle fall vesentlig mindre polartorsk i Billefjorden nå enn hva det har vært de siste årene, sier Berge. I fjor gjennomførte han en feltstudie som antyder at polartorsken i et varmere Arktis vil gå ned i størrelse og få redusert formeringsevne.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Referansepunkt i øst

Referansepunktet i polartorskstudien er den kaldere Rijpfjorden nordvest på Svalbard som er upåvirket av det varmere vannet som kommer inn i vest. Østsiden av Svalbard representerer i dag motsatsen. Men klimamodellene antyder størst temperaturendring i Arktis fram mot 2050.

– De kalde og høyarktiske fjordene i øst kan brukes som et sammenligningsgrunnlag for hvordan ting har vært i et kaldt Arktis, men også for å studere hvordan økosystemet responderer på varmere klima, sier Berge.

Følg oss på Instagram: