Hellas trenger rundt 12 milliarder euro i raske lån for å kunne dekke inn utgifter og avdrag de kommende ukene. Foto: Jean-paul Pelissier / Reuters
Hellas trenger betydelige hastelån
Hellas trenger 12 milliarder euro i akuttlån for å overleve sommeren. Hvor pengene skal hentes fra, er et komplisert spørsmål.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Hellas trenger allerede mandag de første 7 av i alt 12 milliarder euro.
Da forfaller blant annet et avdrag på 3,5 milliarder euro – drøyt 31 milliarder kroner – til Den europeiske sentralbanken ESB, en regning grekerne er nødt til å betale for å holde seg flytende.
De 19 eurolandene er enige om en plan for hvordan Hellas kan få en ny lånepakke på inntil 86 milliarder euro de neste årene. Men strenge vilkår betyr at pakken ikke er på plass på en god stund.
Grekerne trenger derfor umiddelbar lånestøtte, kalt ei økonomisk «bru».
– Vi må finne en løsning denne uka skal vi unngå en dramatisk situasjon på mandag, sier Tysklands finansminister Wolfgang Schäuble til pressen i Brussel om det som blir en komplisert prosess.
Uenighet
Ett av alternativene er å ta i bruk EUs gamle krisefond EFSM. Der står det fortsatt rundt 11 milliarder euro, og både Frankrike og EU-kommisjonen ønsker en slik løsning.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenMen britene vil slett ikke bruke et EU-fond til å redde euroen. De understreker at det har vært enighet om ikke å bruke fondet igjen etter at både Irland og Portugal fikk bistand herfra.
– La meg være helt klar. Storbritannia er ikke euroen, så tanken om at britiske skattebetalere skal risikere noe for denne avtalen, er uaktuelt. Eurogruppen må ta regningen selv, sa finansminister George Osborne før et møte med EU-kolleger i Brussel tirsdag.
Britene trenger imidlertid støtte fra andre EU-land om de skal kunne stoppe ny bruk av fondet. De ser ut til å få det fra blant mange av landene utenfor euroen.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– Flere av dem gir uttrykk for bekymring, bekrefter EUs eurokommissær Valdis Dombrovskis, men fjerner ikke fondet som mulig løsning.
Utfordringer
Embetsverk og politikere jobber på spreng for å finne en løsning de neste dagene.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Vi ser på alle instrumentene og fondene vi eventuelt kan bruke, men alle ser ut til å ha vanskeligheter eller juridiske utfordringer, sier eurosjef Jeroen Dijsselbloem.
– Alle alternativene er kompliserte, både politisk, juridisk og økonomisk. Men vi må finne en løsning og jobber så raskt som mulig, supplerer Dombrovskis.
Alternativer til EU-fondet kan ifølge avisen Financial Times være bilaterale lån til Hellas fra euroland eller bruk av overskudd fra greske obligasjoner i ESB.
Det kan også bli aktuelt å ta av EUs utviklingsmidler, penger som egentlig er ment å gå til offentlige byggeprosjekter.
