Seige Hellas-forhandlinger i Brussel

Hellas' statsminister Alexis Tsipras.
Hellas' statsminister Alexis Tsipras. Foto: Philippe Wojazer / Reuters
Artikkelen fortsetter under annonsen

Eurolederne sliter med å bli enige. Over et halvt døgn inn i toppmøtet foreligger det fortsatt ingen avtale om Hellas.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

De 19 stats- og regjeringssjefene i eurosonen sitter samlet i Brussel for å prøve å bli enige om hva som skal til for å innlede forhandlinger om et nytt låneprogram for Hellas.

Anslaget er at grekerne trenger mellom 82 og 86 milliarder euro, men de andre eurolederne vil ikke forhandle om et program før statsminister Alexis Tsipras forplikter seg til betydelige reformer og privatisering.

Ifølge forslaget som ble diskutert natt til mandag, må de første reformene vedtas av nasjonalforsamlingen i Aten allerede onsdag.

Følg utviklingen i direkte nederst i saken

Overvåking

Grekerne kan dessuten bli ilagt ny, streng overvåking fra långiverne, som vil sikre at reformer i momsregime, pensjonssystem og privatisering blir etterlevd.

Tross rykter om et kompromissforslag var det mandag morgen fortsatt uenighet om hvor stor rolle Det internasjonale pengefondet skal ha i et nytt låneprogram, samt et planlagt privatiseringsfond.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Om hele pakken blir gjennomført som eurolederne ser for seg, kan det imidlertid bli åpnet for å lette den enorme gjeldsbyrden i Hellas gjennom lengre løpetid. Rene kutt i gjelden er dog ikke aktuelt.

Harde krav

De foreslåtte kravene er hardere enn betingelser Tsipras tidligere har avvist som absurde og fått grekerne til å avvise i en folkeavstemning, men statsministeren har nå et akutt problem. De greske bankene er i ferd med å gå over ende, og Tsipras trenger utsikten til et låneprogram om hjulene skal holdes i gang.

Hvordan Tsipras skal sikre et flertall i nasjonalforsamlingen for planen, er imidlertid ikke klart. Det er gryende opprør i venstreorienterte Syriza mot det man ser som kapitulasjon overfor kreditorene etter valgløfter om nytt håp og slutt på innstrammingene.