Staten kan kreve erstatning tilbake fra Kristin-siktetStaten kan kreve erstatning tilbake fra Kristin-siktet

38-åringen som er siktet for drapet på Kristin Juel Johannessen, risikerer nå også et erstatningskrav.
38-åringen som er siktet for drapet på Kristin Juel Johannessen, risikerer nå også et erstatningskrav. Foto: Privat / NTB scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

Hvis 38-åringen som på nytt er siktet for drapet på Kristin Juel Johannessen (12) blir dømt, kan staten kreve tilbake erstatningen på 500.000 kroner som mannen fikk utbetalt etter frifinnelsen i 2002.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det går fram av straffeprosesslovens paragraf 451 at staten kan kreve tilbake tidligere ubetalte erstatninger. Det er Justisdepartementet som kan fremme kravet.

– Noe lignende har aldri skjedd før, skriver kommunikasjonsrådgiver Anders Bortne i departementet i en epost til NRK.

Den 38 år gamle mannen fikk en erstatning på 500.000 kroner etter at han ble frikjent for drapsanklagene i 2002. Nå som politiet mener de med sikkerhet kan slå fast at det likevel var han som drepte 12-åringen i 1999, kan han bli avkrevd å betale erstatningen tilbake hvis han blir dømt.

«Departementet kan kreve tilbakebetalt erstatning som er utbetalt siktede etter reglene i dette kapitlet, dersom forfølgningen mot siktede senere gjenopptas og siktede domfelles, og det følger av dommens innhold at erstatning ikke skulle vært utbetalt», står det i loven.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

DNA-funn

38-åringen er siktet for forsettlig drap på 12 år gamle Kristin Juel Johannessen, som ble funnet død 5. august 1999.

Vendepunktet i den 16 år gamle drapssaken er ifølge politiet funn av hudceller fra den siktede 38-åringen på neglene til 12-åringen.

Funnet av de såkalte epitelcellene ble gjort allerede i 2006 da Kripos så på den uløste drapssaken, men først nå har nye metoder og kjemikalier for DNA-testing kunnet gi en identifisering.

– Løst tidligere

De nye metodene politiet har brukt til å analysere DNA-beviset, har vært tilgjengelig i ti år, skriver Dagbladet.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Daglig leder i DNA-laboratoriet Gena i Stavanger, Ragne Kristin Farmen, sier til Dagbladet at de hadde teknologien til å få en fullstendig DNA-profil allerede i 2006.

Den samme teknologien nå er brukt til å drapssikte 38-åringen.

– Vi har hele tiden sagt at når ny teknologi kommer som gir bedre resultater, kan man ikke bruke så lang tid som FHI har brukt på å omstille seg, sier hun.

Artikkelen fortsetter under annonsen

FHI mener kritikken er uberettiget.

– Vi har jobbet på lik linje som andre europeiske laboratorier, fulgt utviklingen på samme måte og i samme tempo. Det er viktig å få fram at vi jobber i henhold til samme kvalitetskrav og standarder som resten av Europa gjør, understreker Bente Mevåg, fagdirektør ved FHI.

Varetektsfengslet

Fredag ble 38-åringen varetektsfengslet i fire uker i Tønsberg tingrett. Mannen vil være isolert i de to første ukene. Han er i tillegg underlagt brev- og besøksforbud og medieforbud hele fengslingsperioden.

Mannen som først ble dømt til 12 års fengsel, og så senere frikjent i lagmannsretten, nekter for å ha drept jenta.