Hellas går med på kutt i bytte mot nye krisemidler
Statsminister Alexis Tsipras og den greske regjeringen har godtatt mange av kravene som det greske folket sa nei til i folkeavstemningen forrige uke.
I et 13 siders dokument som ble oversendt til kreditorene torsdag kveld, legger regjeringen fram detaljene for nye reformer som landet planlegger å innføre.
Mange av forslagene er de samme som landets kreditorer la fram før forhandlingene om en ny låneavtale brøt sammen i slutten av juni.
I bytte mot reformene ber Hellas om 53,5 milliarder euro (480 milliarder norske kroner) for å dekke landets låneutgifter de neste tre årene.
Les også: Greske minibanker har penger til mandag
Mindre pessimistisk
Sjefanalytiker i Nordea Markets, Erik Bruce, tror forslaget er godt nok for kreditorene, den såkalte troikaen bestående av EU, Den europeiske sentralbanken (ESB) og Det internasjonale pengefondet (IMF).
– Jeg er mindre pessimistisk nå enn jeg var tidligere i uka, og tror troikaen vil godta forslaget, sier han til NTB.
Han sier den greske regjeringen har strukket seg svært langt i forhold til det 61 prosent av den greske befolkningen sa nei til, og han undrer seg derfor på hva som var meningen med folkeavstemningen.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenForslagene skal nå vurderes av kreditorene fram mot et EU-toppmøte søndag. Da møtes lederne for EUs 28 medlemsland i et siste forsøk på å få på plass en ny avtale om den greske gjelden.
Allerede fredag må imidlertid den greske nasjonalforsamlingen ta stilling til om regjeringen får forhandle med kreditorene om en avtale basert på forslagene. Fredag morgen sa Syrizas parlamentariske leder at han er trygg på at det går gjennom.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenPensjonskutt og økt skatt
Kreditorene, den såkalte troikaen bestående av EU, Den europeiske sentralbanken (ESB) og Det internasjonale pengefondet (IMF), har blant annet bedt grekerne kutte i pensjonene, noe den greske regjeringen hittil har nektet.
I det nye forslaget går imidlertid grekerne med på å kutte utgifter tilsvarende 1 prosent av bruttonasjonalprodukt gjennom endringer i pensjonssystemet, blant annet ved å gjøre det vanskeligere å gå av med pensjon tidlig.
Artikkelen fortsetter under annonsenDe foreslår også å øke merverdiavgiftene til 23 prosent på flere områder, noe kreditorene har bedt om, samt øke selskapsskatten, skatten på skipsfart og innføre en såkalt luksusskatt.
I tillegg vil regjeringen fjerne skattefordelene på mange av de greske øyene, et forslag særlig Tsipras' regjeringspartner Uavhengige grekere har vært motstander av.
Les også: – «Grexit» kan svekke Merkels omdømme
Ligner kreditorenes forslag
Fristen for å levere forslagene gikk ut ved midnatt torsdag, og dokumentene tikket inn hos eurosjef Jeroen Dijsselbloem bare noen timer i forveien.
– Nye greske forslag er mottatt av Jeroen Dijsselbloem. Viktig for institusjonene å vurdere disse, tvitret eurosjefens talsmann knappe to timer før fristen utløp.
Peter Spiegel, sjef for Brussel-kontoret i avisen Financial Times, skriver på Twitter at det greske forslaget ligner svært mye på det som 61 prosent av grekerne stemte nei til i folkeavstemningen sist søndag.
Artikkelen fortsetter under annonsenLes også: Australier til Hellas for å hjelpe gråtende pensjonist
Men han påpeker også at det nye forslaget ikke inneholder like store kutt i forsvarsbudsjettet som långiverne tidligere har krevd. Hellas foreslår å kutte forsvarsutgiftene med 300 millioner euro innen utgangen av 2016.
Demonstrerte for euroen
Torsdag kveld samlet flere tusen grekere seg i sentrum av Hellas' hovedstad Aten for å vise at de ønsker å beholde euroen. Folkemengden, med EU-flagg vaiende over seg, krevde at Hellas og kreditorene kommer fram til en avtale som sikrer at Hellas forblir i eurosamarbeidet.
De greske forslagene skal nå vurderes av EU-kommisjonen, ESB og IMF fram mot et EU-toppmøte søndag. Da møtes lederne for EUs 28 medlemsland i et siste forsøk på å få på plass en ny avtale om den greske gjelden.