– Ble monogame for å forhindre barnedrap

PAR: Mennesker og andre arter kan ha begynt å leve sammen i par for å unngå at ungene ble drept av rivaliserende hanner, mener forskere. Foto: Colorubox.com
PAR: Mennesker og andre arter kan ha begynt å leve sammen i par for å unngå at ungene ble drept av rivaliserende hanner, mener forskere. Foto: Colorubox.com
Artikkelen fortsetter under annonsen

Ny forskning belyser hvorfor noen arter, inkludert mennesker, begynte å leve sammen i par.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Fugler og mennesker lever sammen i par. Men blant pattedyr tilhører vi sjeldenheten, bare tre prosent av pattedyr er monogame, skriver Forskning.no.

Mandag denne uken kom to studier som har sett på ulike evolusjonære forklaringer på hvorfor noen arter holder sammen i monogame forhold.

En ledende teori er at hannene ble hos hunnene for å hjelpe til med å ale opp ungene, særlig avkom som det tar lang tid og mye energi å oppfostre til voksen alder, som mennesker.

Men begge studiene, den ene publisert i tidsskriftet Proceedings of the National Academy of Sciences (PNAS) og den andre i tidsskriftet Science, slår fast at fedre først ble involvert i oppfostringen etter at arten hadde blitt monogam.

– Faderlig omsorg utviklet seg etter at monogamiet var etablert og ser ut til å være en konsekvens av, heller enn en årsak til monogami, sier zoolog Dieter Lukas fra University of Cambridge ifølge AFP Relaxnews.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: - Derfor har vi sex

– Ville avverge barnedrap

Men de to forskerteamene konkluderer ulikt når det gjelder hva som fikk hunnene og hannene til å holde sammen i utgangspunktet.

Britiske og newzealandske forskere, som står bak studien publisert i PNAS, mener monogami hjalp fedrene å beskytte sitt sårbare avkom mot å bli drept av rivaliserende hanner.

Ifølge forskerne vil hunnene utsette det å få flere barn mens de er opptatte med å passe på et barn som utvikler seg langsomt. Rivaliserende hanner vil derfor forsøke å drepe babyen for å få mødrene til ville få barn igjen, med dem.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: Vil holde kjærligheten i live med medisiner

– Kan gjelde mennesker

For å komme til denne konklusjonen samlet forskerne fra University College London, University of Manchester, Oxford University, og University of Auckland informasjon om 230 primatarter.

Artikkelen fortsetter under annonsen

De plasserte artene i et slags familietre, som reflekterte det evolusjonistiske forholdet mellom dem.

Gjennom statistiske analyser av treet, klarte forskerne å lage en tidslinje for hvilke typer atferd som utviklet seg sammen, og hvilken atferd som kom først.

Ifølge denne tidslinjen var det altså barnedrap fra rivaliserende hanner som fikk fedre til å holde sammen med mødrene, for å beskytte sine barn. De mener derfor det var dette som førte til et skifte fra flere parringspartnere til bare én.

Nyere forskning har antydet at førmennesket Australopithecus og tidlige moderne mennesker kan ha levd i monogame forhold. Dette kan i så fall bety at barnedrap hos menneskene også drev frem utviklingen av slike parforhold i menneskenes leir, skriver forskerne ifølge Forskning.no.

Les også: Fedre viser mer kjærlighet

Artikkelen fortsetter under annonsen

Konkurranse om hunnene

Men forskere fra University of Cambridge, som står bak studien i Science, brukte en annen metode til å komme til sin konklusjon om at monogami oppstod som et resultat av konkurranse.

– Der hunnene lever spredt, er den beste strategien for hannene å holde seg til en hunn, beskytte henne og sørge for at han er far til alle hennes barn, sier forsker Tim Clutton-Brock ifølge AFP Relaxnews.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Etter å ha delt rundt 2500 pattedyrarter i grupper etter hvorvidt de lever som enslige, monogame eller i grupper konkluderte de med at monogami har en tendens til å oppstå hos de artene som lever av mat som er spredt ut på store områder, som frukt og kjøtt, slik at dyrene må bevege seg lange strekninger for å få nok.

Disse artene, som inkluderer flere typer gnagere, mange primater og noen kjøttetere – inkludert sjakaler, ulver og surikater – har ofte en lav andel hunner.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Men i motsetning til den andre studien, har ikke Cambridge-forskerne inkludert menneskearten i sin utredning, og de er skeptiske til å overføre resultatene til homo sapiens.

– Mennesker er så uvanlige dyr, de er så avhengige av kultur, noe som endrer så mange av grunnreglene i evolusjonen, sa Clutton-Brock under en pressekonferanse tidligere i uken.