Gratis kredittsjekk: Dette bør du tjene for å kunne kjøpe bolig
Gjennomsnittsnordmannen bør øke lønna med 34,7 prosent for å få råd til en 100 kvadratmeter stor bolig i Oslo, viser Deferos oversikt.
Artikkelen inneholder annonselenker.
I en rapport publisert av Statistisk Sentralbyrå (SSB) i februar 2020, kom det frem at den gjennomsnittlige månedslønnen i Norge i 2019 var på 47.290 kroner – en økning på 3,68 prosent fra året i forveien. Det gir en årlig snittlønn på omkring 570.000 kroner som vil gjøre deg i stand til å kjøpe en bolig verdt 2.850.000 kroner.
Eigil Arff Tarjem er daglig leder i Defero som sitter på anonyme budsjettdata, kredittsjekk og skattemeldingstall for over 70.000 medlemmer. Han forteller at dette gjør at de kan fortelle medlemmene svært mye interessant om deres økonomi og hvilke muligheter de har.
– Blant annet vet vi at den gjennomsnittlige kredittscoren i Oslo ligger rundt 51. Dette indikerer at de som eier større boliger i Oslo, er samboere og gifte med felles økonomi, eller de med svært god inntekt , forteller Arff Tarjem på Deferos egne hjemmesider.
Her kan du sjekke kredittscoren din helt gratis.
Økonomiske innsikt Norge
Her kan du se noen av tallene som gjelder for fem av de største byene, basert på Deferos database:
Oslo
- Inntekt: 667.251 kroner
- Boliglånsrente: 1,68 %
- Kredittscore: 51
Bergen
- Inntekt: 593.206 kroner
- Boliglånsrente: 1,76 %
- Kredittscore: 49
Trondheim
- Inntekt: 592.614 kroner
- Boliglånsrente: 1,69 %
- Kredittscore: 51
Stavanger
- Inntekt: 690.263 kroner
- Boliglånsrente: 1,72 %
- Kredittscore: 55
Tromsø
- Inntekt: 529.853 kroner
- Boliglånsrente: 1,75 %
- Kredittscore: 45
Kilde: Defero.no
Høyere score gir lavere rente
Defero har fått utarbeidet et eget interaktivt norgeskart der du kan undersøke nærmere hva du bør tjene og ha i kredittscore for å kjøpe bolig i ditt eget fylke.
Tar vi utgangspunkt i landets dyreste kommune – Oslo – så bør man ifølge Defero ha en lønn som tilsvarer 767.790 kroner for å kunne kjøpe bolig på 100 kvadratmeter. Det tilsvarer en økning av gjennomsnittsnordmannens lønning på solide 34,7 prosent. Dersom du kjører en kredittsjekk av deg selv, bør scoren komme på 66 dersom du drømmer om stor bolig i landets hovedstad.
I en epost til ABC Brand Studio utdyper Eigil Arff Tarjem at norgeskartet deres viser at fylkene med lavest befolkningstetthet har større andel betalingsanmerkninger, mindre lån og generelt lavere score.
– Høyere score gir i gjennomsnitt lavere boligslånsrente, forteller Arff Tarjem før han utdyper videre:
– Personer i storbyene har lavere rente enn de som bor utenfor, selv om de ikke nødvendigvis har «bedre økonomi».
Boliglån i tre steg
Å få boliglån kan ifølge Arff Tarjem deles opp i tre steg:
- Får man innvilget boliglån: Det bestemmes av gjeldsgrad, betalingsanmerkninger og interne regler for banken. Det er her kredittscore og kredittsjekk benyttes til å avgjøre om kunden får lån eller ikke, samt avgjøre risikoprofil som påvirker renten.
- Størrelse på boliglånet: Dette bestemmes nesten utelukkende på 5 x inntekt.
- Rente: Den bestemmes av risiko (kredittscore) og policy/avtaler for hver enkelt bank, for eksempel å få inn unge til lav rente eller fagforeninger.
– Rente er det viktigste og kredittscore er en viktig faktor her, forklarer han.
Sjekk hva gjennomsnittlig kredittscore er i ditt fylke her.
(Saken fortsetter under)
Se din bolig- og bilverdi
– Hos Defero kan man se verdien på bolig og bil sammen med kredittscore. Forklar hvordan dette fungerer i praksis.
– Defero innhenter detaljdata om bolig og bil, og basert på totalbildet dette danner, matchet opp mot omsatte boliger og biler i samme område samt lignende spesifikasjoner, beregnes det en verdi. Boligverdi er etter hvert relativt treffsikkert, og verdien på bil baseres i høy grad på omsetningstall fra bilforhandlere.
– Hvorfor er verdi på bil og bolig viktig i forbindelse med kredittscore?
– Bil og bolig er ikke direkte knyttet til kredittscore, men er viktige eiendeler og store utgiftsposter for folk flest. Så det inngår i totaldataen for å få kontroll på økonomien sin.
(Saken fortsetter under)
Når du registrerer deg på Defero, innhentes det automatisk inn data på boliger og selskaper du står oppført som eier av.
– Du får da se kjøpssummen av eiendom, samt kredittscore og kredittgrense på selskapene. Du har senere anledning til å få en fersk verdivurdering av boligen din.
Egen kredittscore sjekker du enkelt på Defero.no her.
71 kan gi under 1,4 prosent i rente
Ifølge Tarjem bedømmer samtlige norske banker sine kunder ved å benytte en kredittscore som er direkte knyttet til den renten du får av banken. Så hva er kredittscore?
– Kredittscore en et tall fra 1-100 som forteller hvor sannsynlig det er at en person vil pådra seg en betalingsanmerkning i løpet av de neste 12 månedene. Kredittscoren tallfester altså din økonomiske risiko , har Arff Tarjem tidligere forklart til ABC Brand Studio.
Det magiske tallet i denne sammenheng er 71 som betyr «veldig lav risiko». Det betyr at du er en meget attraktiv kunde og det gjør det mulig å få en rente som ligger under 1,4 prosent på boliglånet, og ned mot 6 prosent for de som søker usikret refinansiering.
Skulle du derimot ha en kredittscore som tilsier at du havner innenfor risiko-segmentet, blir du mest sannsynlig nødt til å henvende deg til spesialbanker for å kunne ta opp et lån.
– Vi ser at medlemmer med en score over 71 gjerne faller innenfor bankenes laveste risikokategori. Når det er lav risiko forbundet med å låne en person penger, tilsier det at de bør få gode betingelser, forteller Arff Tarjem i Defero.
Her kan du sjekke kredittscoren din helt gratis.
Kredittscore-skalaen
Stadig flere blir oppmerksomme på verdien av egen kredittscore og prater om dette i sosiale forum. Hos Defero, som har over 75.000 medlemmer, kan du helt gratis sjekke din egen kredittscore og få full innsikt i egne data.
Defero benytter Experian som leverandør av kredittinformasjon, der følgende skala for kredittsjekk ligger til grunn:
- 71-100: «Veldig lav risiko» - anbefaler at kunden blir godkjent
- 51-70: «Lav risiko» - anbefaler at kunden blir godkjent
- 30-50: «Moderat risiko» - anbefaler at kunden blir godkjent, men manuell vurdering bør gjøres
- 21-29: «Høy risiko» - anbefaler ytterligere manuell sjekk av kunden
- 1-21: «Veldig høy risiko» - anbefaler avslag
Poengene er bygget på følgende opplysninger:
- Inntekten din de siste tre årene
- Om du har noen betalingsanmerkninger
- Netto formue
- Skatteklasse
- Hvor gammel du er
- Om du har noen næringsinteresser, for eksempel enkeltpersonforetak
Kilde: Defero
(Saken fortsetter under)
Hva med single på boligjakt?
For å få en god kredittscore i Norge, er det spesielt ett ord som er viktig: stabilitet.
– Banker og andre aktører ser etter kunder med en stabil økonomi og livssituasjon. Det vil derfor være positivt å flytte sjelden eller ha en permanent adresse, gjerne i et nabolag med andre personer med god kredittscore, forteller Arff Tarjem.
– Så er det viktig å betale regninger i tide slik at man unngår betalingsanmerkninger og ha en stabil, og gjerne høy, inntekt. Nettoformue vil også øke kredittscore, fortsetter han.
– Hvilke råd vil du gi til single som opplever at de befinner seg et godt stykke unna kravet om minstelønn for å ha råd til en bolig på 100 kvadratmeter i Oslo?
– Det er veldig få single som har råd til 100 kvadratmeter i Oslo, hvilket er likt for de fleste storbyene i verden. Hvis man ikke har økonomien til å kjøpe i sentrum, må man se utenfor sentrum eller eventuelt utenfor bygrensen. Selv om det også kan være vanskelig hvis man ikke har midlene.
Egen kredittscore sjekker du enkelt på Defero.no her.
(Saken fortsetter under)
Fast eller flytende rente?
På spørsmål om han mener det klokeste i dagens renteklima vil være å gå for fast eller flytende rente, svarer Arff Tarjem at det avhenger av hvilken situasjon man er i.
– Hvis man trenger økonomisk stabilitet og verdsetter forutsigbarhet er fast rente det beste valget.
Han utdyper at flytende rente er det billigste, men at man da plutselig kan få høyere rente og må betale mer i måneden.
– Personlig holder jeg meg til flytende rente, men blir fristet av de gode fastrentetilbudene. Det er dog vanskelig å se noe godt argument for at rentene skal komme til å gå opp med det første, avslutter han.