Mikke Mus, Snehvit og Mary Poppins: Magiske milepæler på Disney Plus

<p>«Fantasia» var Disneys tredje helaftens tegnefilm etter «Snehvit og de syv dvergene» (1937) og «Pinocchio» (1940) og er i dag en av filmhistoriens største animasjonsklassikere.</p>
«Fantasia» var Disneys tredje helaftens tegnefilm etter «Snehvit og de syv dvergene» (1937) og «Pinocchio» (1940) og er i dag en av filmhistoriens største animasjonsklassikere. Foto: The Walt Disney Company Nordic

I løpet av sin eventyrlige karriere skapte Walt Disney tallrike klassikere som står like sterkt i dag. Her er noen av de viktigste som du kan se på Disney Plus Norge.

Artikkelen inneholder annonselenker.

5. desember 2021 er det 120 år siden filmprodusenten, animatøren og forretningsmannen Walt Disney ble født. Walt Disney døde 65 år gammel i 1966 og blir gjerne hyllet som det forrige århundrets største amerikaner – større enn John F. Kennedy, Mohammed Ali, Franklin D. Roosevelt og Elvis.

Ingen annen har hatt like stor innflytelse på tegnefilmmediet og han regnes som selve grunnleggeren av den moderne underholdningsindustrien.

(Saken fortsetter under)

I «En føråpningsrapport fra Disneyland» fra 1955 møter vi en entusiastisk Walt Disney som forteller oss om de siste detaljene som må plass før åpningen av fornøyelsesparken Disneyland. Dokumentaren kan du se på Disney Plus. Foto: The Walt Disney Company Nordic
I «En føråpningsrapport fra Disneyland» fra 1955 møter vi en entusiastisk Walt Disney som forteller oss om de siste detaljene som må plass før åpningen av fornøyelsesparken Disneyland. Dokumentaren kan du se på Disney Plus. Foto: The Walt Disney Company Nordic

For Disney-fans i alle aldre er videostrømmetjenesten Disney Plus en tilnærmet bunnløs kilde til det meste selskapet har produsert siden dets spede begynnelse på 1920-tallet. Utvalget utvides stadig, og 23. februar lanseres kategorien STAR som gir deg enda mer underholdning for pengene i form av hundrevis av filmer og serier for voksne.

Dersom du registrerer deg før 23. februar, sparer du over 22% – avhengig av om du velger månedsabonnement eller årsabonnement.

Bli med oss på en reise gjennom underholdningshistorien via et knippe utvalgte, viktige milepæler som alle bærer Walt Disneys personlige signatur og som kan strømmes via Disney Plus. Og som Walt selv skal ha sagt det så treffende:

– Jeg håper vi aldri mister av syne én ting – at det hele ble startet med en mus.

«Dampbåt-Willie»/«Steamboat Willie» (1928)

  • Regi: Ub Iwerks og Walt Disney
  • Spilletid: 7 minutter
  • Aldersgrense: 6+
Mikke Mus i aksjon i «Dampbåt-Willie». Foto: The Walt Disney Company Nordic
Mikke Mus i aksjon i «Dampbåt-Willie». Foto: The Walt Disney Company Nordic

Det er ikke den første tegnefilmen der bilder synkroniseres med lyd og musikk, men «Dampbåt-Willie»ble førstemann til å tiltrekke seg massiv oppmerksomhet. Samtidig markerte den tegnede kortfilmen i svart-hvitt «fødselen» til et av tidenes største populærkulturelle ikon: Mikke Mus.

«Dampbåt-Willie» er for ordens skyld den tredje Mikke-tegnefilmen som ble produsert, men ettersom den ble distribuert før «Plane Crazy» og «The Gallopin’ Gaucho», regnes «Dampbåt-Willie» som den første.

(Saken fortsetter under)

Mikke, Langbein og Donald jakter gjenferd i «Ensomme spøkelser» fra 1937. Foto: The Walt Disney Company Nordic
Mikke, Langbein og Donald jakter gjenferd i «Ensomme spøkelser» fra 1937. Foto: The Walt Disney Company Nordic

Du finner en rekke av Mikke Mus’ tegnede kortfilmer på Disney Plus. Som for eksempel «Mikke og selen» (1948), «Den lille virvelvinden» (1941) og ikke minst «Ensomme spøkelser» (1937), der Mikke, Donald Duck og Langbein utgjør de opprinnelige Ghostbusters.

«Blomster og trær» (1932)

  • Regi: Burt Gillett
  • Spilletid: 7 minutter
  • Aldersgrense: 6+
Alt ender godt i «Blomster og trær». Foto: The Walt Disney Company Nordic
Alt ender godt i «Blomster og trær». Foto: The Walt Disney Company Nordic

Det er vår, og blomstene, trærne og soppene våkner til liv etter vinteren. To unge trær forelsker seg i hverandre, men en sjalu, råtten stump forsøker å sette en stopper for romansen ved å starte en skogbrann.

Walt Disney utmanøvrerte konkurrentene da han sikret seg fem års enerett til Technicolors revolusjonerende fargeprosess og brøt ny grunn med «Blomster og trær», verdens første, kommersielt distribuerte tegnefilm produsert i farger.

Filmen var allerede i produksjon i klassisk svart-hvitt, men Disney snudde på hælen og høstet lovord fra publikum og kritikere for det endelige resultatet. Filmen ble for øvrig den aller første i historien til å motta Oscar i kategorien «Beste animerte kortfilm».

Sjekk samtidig ut Donald Duck i hans første filmrolle i «Den kloke lille høna» fra 1934.

«De tre små griser» (1933)

  • Regi: Burt Gillett
  • Spilletid: 8 minutter
  • Aldersgrense: 6+
Sangen «Who's Afraid of the Big Bad Wolf» i tegnefilmen fra «De tre små griser» er en av Disneys mest velkjente sanger. Foto: The Walt Disney Company Nordic
Sangen «Who's Afraid of the Big Bad Wolf» i tegnefilmen fra «De tre små griser» er en av Disneys mest velkjente sanger. Foto: The Walt Disney Company Nordic

I 1929 startet Disney produksjonen av en serie animerte kortfilmer med samlenavnet «Silly Symphonies» som skulle komme til å tjene som plattform til å eksperimentere med prosesser og teknikker, karakterer og historiefortelling. Serien varte frem til 1939 og består av totalt 75 filmer, de fleste bygget på eventyr, sagn og fabler. Blant titlene finner vi blant annet «Gresshoppen og maurene» (1934), «Skilpadden og haren» (1935) og «Den stygge andungen» (1939) som ligger i arkivet på Disney plus.

I 1933 kom «De tre små griser» som markerte et gjennombrudd i karakterdesign med Lillebror, Spillebror og Storebror Gris som alle har sin egen personlighet. Filmen ble en åpenbar inspirasjon for konkurrerende selskaper som senere kom opp med figurer som Tom og Jerry, Snurre Sprett og Daffy Duck.

Lillebror og Spillebror står på menyen i oppfølgeren «Tre små ulver» fra 1936. Foto: The Walt Disney Company Nordic
Lillebror og Spillebror står på menyen i oppfølgeren «Tre små ulver» fra 1936. Foto: The Walt Disney Company Nordic

«De tre små griser» er ansett som den mest suksessfulle animerte kortfilm gjennom tidene og gav Walt en ny Oscar til samlingen. Mange nordmenn forbinder kanskje grisene og Storeulv først og fremst som bi-tegneserie i «Donald Duck & Co».

I 1934 kom for øvrig oppfølgeren «Den store stygge ulven» , der lille Rødhette får selskap av to av de små grisene når hun tar en snarvei gjennom skogen for å komme til bestemoren sin. To år senere kom den siste i trilogien om de tre små grisene, «Tre små ulver» . Samtlige kan du se på Disney Plus.

«Den gamle mølla» (1937)

  • Regi: Wilfred Jackson
  • Spilletid: 8 minutter
  • Aldersgrense: 6+
Fra åpningssekvensen til Oscar-vinneren «Den gamle mølla». Foto: The Walt Disney Company Nordic
Fra åpningssekvensen til Oscar-vinneren «Den gamle mølla». Foto: The Walt Disney Company Nordic

I denne tegnede kortfilmen tas vi med ut på landet der en gammel mølle står forlatt. Når tordenbyger nærmer seg og regnet begynner å slå ned, forsøker fugler, mus og andre dyr å holde seg tørre og trygge inne i mølla.

«Den gamle mølla» ble første tegnefilm til å benytte multiplankameraet til å skape en dybdeeffekt man tidligere aldri hadde sett i en tegnefilm. Multiplankameraet var en oppfinnelse signert Disney-tegneren Ub Iwerks som gjorde det mulig å skape tredimensjonal virkning i det ellers todimensjonale tegnefilmmediet.

Filmen byr ellers på realistiske skildringer av dyreatferd, kompleks belysning og fargeeffekter, grensesprengende gjengivelse av vind, lyn, krusninger og refleksjoner på vannflaten, og tredimensjonal rotasjon av detaljerte objekter.

Trenger du roe ned med noe som er litt mindre dramatisk? Hva med å besøke oksen Ferdinand der han sitter under treet sitt og lukter på blomstene?

«Snehvit og de syv dvergene» (1937)

  • Regi: David Hand
  • Spilletid: 1 time og 23 minutter
  • Aldersgrense: 6+
For «Snehvit og de syv dvergene» ble Walt Disney tildelt en Æres-Oscar samt syv ministatuetter. Filmen hadde norsk urpremiere på Saga kino i Oslo mandag 12. september 1938. Foto: The Walt Disney Company Nordic
For «Snehvit og de syv dvergene» ble Walt Disney tildelt en Æres-Oscar samt syv ministatuetter. Filmen hadde norsk urpremiere på Saga kino i Oslo mandag 12. september 1938. Foto: The Walt Disney Company Nordic

Det var en gang en søt, liten prinsesse som het Snehvit. Hennes onde stemor Dronningen fryktet at Snehvits skjønnhet en dag ville overgå hennes egen. Så hun kledde den lille prinsessen opp i filler og tvang henne til å jobbe som tjenestepike på slottet.

Hver dag konsulterte Dronningen med sitt magiske speil og spurte «Speil, speil på veggen der, hvem er vakrest i landet her?». Og så lenge speilet oppga Dronningen som den vakreste, var Snehvit trygg for stemorens grusomme sjalusi.

På bare et lite tiår gikk tegnefilmen fra steinalderen til renessansen som følge av Walts idéer, visjoner og utrettelige vilje til å ta sjanser der andre skygget unna. I 1937 ble tanken om en helaftens tegnefilm ansett som så risikofylt at prosjektet ble gitt tilnavnet «Disneys galskap». Men med «Snehvit og de syv dvergene» var en ny kunstform skapt.

«Snehvit og de syv dvergene» ble starten på en perlerad av animerte helaftens filmer som fortsetter den dag i dag. Du finner samtlige klassikere i det rikholdige arkivet på Disney Plus.

«Fantasia» (1940)

  • Regi: Samuel Strong, James Alger, Bill Roberts
  • Spilletid: 2 timer og 6 minutter
  • Aldergrense: 9+
Walt Disney samlet sine beste animatører for å skape en unik og uforglemmelig tegnefilm, «Fantasia», der fantastisk animasjon møter klassisk musikk. Foto: The Walt Disney Company Nordic
Walt Disney samlet sine beste animatører for å skape en unik og uforglemmelig tegnefilm, «Fantasia», der fantastisk animasjon møter klassisk musikk. Foto: The Walt Disney Company Nordic

Samme år som Disney lanserte «Pinocchio» , ble «Fantasia» den tredje helaftens tegnefilmen i rekken fra selskapet. Sammen med «Snehvit og de syv dvergene» (1937), «Dumbo» (1941) og «Bambi» (1942) utgjør de det som senere er omtalt som Disneys første gullalder.

I dag står «Fantasia» som et av de mest ambisiøse tegnefilmprosjekt gjennom tidene, som en gang for alle beviste at tegnefilm kunne være kunst for sin egen del. Enorme ressurser ble lagt i å vise publikum hvilke muligheter som lå i tegnefilmmediet.

(Saken fortsetter under)

Mikke Mus i sin glansrolle som trollmannens læregutt, satt til toner av Paul Dukas. Foto: The Walt Disney Company Nordic
Mikke Mus i sin glansrolle som trollmannens læregutt, satt til toner av Paul Dukas. Foto: The Walt Disney Company Nordic

Selve idéen til filmen kom mens animatørene jobbet med en kortfilm med Mikke Mus i hovedrollen, «Trollmannens læregutt». Denne er inkludert i «Fantasia», sammen med segmenter som hver forteller sin egen historie uten ord, kun satt til klassisk musikk signert mestere som Bach, Tsjajkovskij, Stravinskij og Beethoven.

I likhet med forgjengeren består også «Fantasia 2000» av animerte segmenter satt til stykker av klassisk musikk. Foto: The Walt Disney Company Nordic
I likhet med forgjengeren består også «Fantasia 2000» av animerte segmenter satt til stykker av klassisk musikk. Foto: The Walt Disney Company Nordic

«Fantasia» var i 1940 verdens første spillefilm med stereofonisk lyd og markerte med det et viktig skritt i utviklingen av surround-lyd slik vi kjenner den i dag. Filmen inneholdt i tillegg banebrytende animasjon. Og har man først sett «Fantasia», er det vanskelig å lytte til for eksempel Ponchiellis «Timenes dans» uten å se for seg dansende strutser, elefanter og flodhester i ballerinaskjørt.

I januar 2000 inntok oppfølgeren «Fantasia 2000» IMAX-kinoer verden over. Med sine 77 minutter ble «Fantasia 2000» den til da lengste IMAX-filmen noensinne, samt første helaftens tegnefilm for IMAX-formatet. Både «Fantasia» og «Fantasia 2000» kan du se på Disney Plus når du måtte ønske det.

«Living Desert» (1953)

  • Regi: James Algar
  • Spilletid: 1 time og 9 minutter
  • Aldergrense: Tillatt for alle
Etter en mislykket villsvinjakt, må denne gaupa søke tilflukt for sylskarpe hoggtenner i høyden. Så knekker plutselig kaktusen. Foto: The Walt Disney Company Nordic
Etter en mislykket villsvinjakt, må denne gaupa søke tilflukt for sylskarpe hoggtenner i høyden. Så knekker plutselig kaktusen. Foto: The Walt Disney Company Nordic

Etter å ha mottatt Oscar for sin første naturdokumentar, kortfilmen «Seløya» (1948), fulgte Walt Disney opp med en rekke naturfilmer i kort-format samlet under fellesnavnet «True-Life Adventures». Sammen med blant annet «In Beaver Valley» (1950) og «The Olympic Elk» (1952) ble den modell for naturdokumentarer generelt; en god historie, menneskeliknende dyr tillagt følelser, og dramatisk musikk som gjorde naturfilmene til «ekte» filmer.

Både «Living Desert» og «The Vanishing Prairie» er tilgjengelig på Disney Plus.
Både «Living Desert» og «The Vanishing Prairie» er tilgjengelig på Disney Plus.

Så tok Walt en dristig beslutning: han ville lage spillefilm av filmer som fotografene hadde tatt opp i Arizona-ørkenen. I løpet av 70 minutter får vi se hvordan den tilsynelatende knusktørre ørkenen komme til liv gjennom vakre blomster, bevegelige steiner og dyr låst i evig kamp for tilværelse og overlevelse.

«Living Desert» er ansett som en av de første helaftens filmatiske naturdokumentarer, og den gav Walt en ny Oscar til samlingen. I 2000 ble filmen valgt for bevaring i USAs nasjonale filmregister av Library of Congress med begrunnelsen «kulturell, historisk eller estetisk betydning».

Etter «Living Desert» produserte Disney helaftens naturfilmperler som «Den store prærien» (1954), «Den afrikanske løven» (1955) og «Jungelkatt» (1960) som du kan streame via Disney Plus.

«Mary Poppins» (1964)

  • Regi: Robert Stevenson
  • Spilletid: 2 timer og 22 minutter
  • Aldersgrense: Tillatt for alle
Walt Disneys musikalfilm «Mary Poppins» er basert på de fire første bøkene i P. L. Travers' serie. Filmen hadde Julie Andrews og Dick van Dyke i hovedrollene som Mary og Bert. Foto: The Walt Disney Company Nordic
Walt Disneys musikalfilm «Mary Poppins» er basert på de fire første bøkene i P. L. Travers' serie. Filmen hadde Julie Andrews og Dick van Dyke i hovedrollene som Mary og Bert. Foto: The Walt Disney Company Nordic

Familien Banks er i ferd med å gli fra hverandre da en vakker kvinne med paraply svever inn foran døren deres i London. Hun presenterer seg som Mary Poppins og aksepterer jobben som barnepike for de små. Takket være musikk, sang og magiske evner hjelper hun familien å finne tilbake til hverandre.

«Mary Poppins» symboliserer alt som er Disney; animasjon, musikk, spesialeffekter, utsøkt kunst, perfekt casting og strålende skuespill. Julie Andrews fikk sin spillefilmdebut i tittelrollen og ble kronet med Oscar for beste kvinnelige hovedrolle. «Mary Poppins» ble samtidig den første Disney-filmen nominert til Oscar for Beste film.

(Saken fortsetter under)

I «Saving Mr. Banks» møter vi Tom Hanks i rollen som Walt Disney, mens Emma Thompson spiller forfatteren P. L. Travers som skrev historiene om Mary Poppins. Foto: The Walt Disney Company Nordic
I «Saving Mr. Banks» møter vi Tom Hanks i rollen som Walt Disney, mens Emma Thompson spiller forfatteren P. L. Travers som skrev historiene om Mary Poppins. Foto: The Walt Disney Company Nordic

Det tok Walt mer enn 20 år å oppfylle drømmen om å overføre P. L. Travers' bok til filmlerretet. Travers var imidlertid særdeles motvillig til å selge rettighetene, hovedsakelig fordi boken var svært personlig for henne. Da hun i 1961 motvillig reiste til Los Angeles for å utarbeide manuset, skulle det komme til en rekke sammenstøt med Disney.

Emily Blunt er Mary Poppins i Disneys originale musikal «Mary Poppins vender tilbake» som kom i 2018. Foto: The Walt Disney Company Nordic
Emily Blunt er Mary Poppins i Disneys originale musikal «Mary Poppins vender tilbake» som kom i 2018. Foto: The Walt Disney Company Nordic

I 2014 kom filmen «Saving Mr. Banks» som forteller om hvordan Disney forsøkte å filmatisere «Mary Poppins» med Tom Hanks og Emma Thompson i hovedrollene. Filmen er tilgjengelig for streaming på Disney Plus . Det samme gjelder oppfølgeren «Mary Poppins vender tilbake» fra 2018, der Poppins returnerer for å hjelpe en ny generasjon Banks-barn.

«Mary Poppins» skulle komme til å markere Walts siste karriemessige høydepunkt før han døde av lungekreft et år senere, 15. desember 1966. Tilbake står en omfattende arv med eviggrønne perler som beveger, engasjerer og trollbinder stadig nye generasjoner på Disney Plus.

Redaksjonen i ABC Nyheter har ikke vært involvert i produksjonen av dette innholdet. Se våre retningslinjer for annonsørinnhold.