Norges nasjonalrett fårikål startet som alternativ til gås

En nasjonalrett krever sin egen festdag, og fårikålen har fått sin dag den siste torsdagen i september. Foto: MatPrat.no
En nasjonalrett krever sin egen festdag, og fårikålen har fått sin dag den siste torsdagen i september. Foto: MatPrat.no

I mer enn 40 år har den vært ansett som Norges ubestridte nasjonalrett og er et selvsagt innslag på middagsbordet om høsten. Men hvor norsk er egentlig fårikål?

Artikkelen inneholder annonselenker.

I 1972 stemte Nitimens lyttere frem fårikålen som Norges nasjonalrett, og siden den gang har den holdt på tittelen med ubestridt styrke. Da daværende mat- og landbruksminister Sylvi Listhaug utlyste en ny konkurranse i 2014, gikk den til topps nok en gang – til tross senere års konkurranse fra utenlandske og mer finurlige retter som taco og sushi.

For de som måtte være i tvil om hva vi snakker om her: fårikål er en rett som består av saue- eller lammekjøtt, kålhode og sorte pepperkorn som kokes sammen i en stor gryte på stekeovnen.

Ifølge MatPrat spiser vi nordmenn lammekjøtt i snitt 16 ganger i året, og høsten er sesongen for lam på menyen. Det er anslått at det meste av lammekjøttet som selges her til lands, ender opp i fårikålgryta.

Men når det kommer til rettens opprinnelse, er situasjonen noe mer ullen.

Kokkekniven fra Mac Santoku er perfekt til å skjære opp fårekjøttet.

Vanskelig å skaffe hodekål

I dag anser vi fårikål for tradisjonsrik husmannskost og festmat som har samlet nordmenn rundt middagsbordet i flere generasjoner. Men selv om det er ansett som en gammel skikk å koke sammen kjøtt og grønnsaker, var det ikke før mot slutten av 1800-tallet at fårikål dukket opp i kokebøker.

(Saken fortsetter under)

Lammekjøtt spises mest i aldersgruppen 55 – 69 år. I fylkene Rogaland, Nordland og Troms spiser de mest lammekjøtt. Foto: Colourbox.com
Lammekjøtt spises mest i aldersgruppen 55 – 69 år. I fylkene Rogaland, Nordland og Troms spiser de mest lammekjøtt. Foto: Colourbox.com

Den eldste oppskriftsnedtegnelsen skal være å finne i Karen Dorothea Bangs «Fuldstændig Norsk Kogebog» fra 1835. Her er fårekjøtt nevnt som et alternativ til gåsekjøtt i oppskriften til «Nedlagt Gaas i Hvidkaal», mest sannsynlig fordi fårekjøtt var enklere å skaffe enn gås.

Skal du ha mange over på fårikål-middag må det en stor kjele til. Denne fra Classicpro rommer hele 15 liter. Foto: Christiania Glasmagasin
Skal du ha mange over på fårikål-middag må det en stor kjele til. Denne fra Classicpro rommer hele 15 liter. Foto: Christiania Glasmagasin

Selv om «faar-i-kal» gjorde sin entré i kokebøkene på 1900-tallet, var det ikke før i 1930-årene retten for alvor begynte å gjøre seg gjeldende.

Årsaken skyldtes at det var vanskelig å skaffe hodekål siden det ikke hadde vært vanlig tidligere å dyrke det i Norge. Men da kål ble vanlig handelsvare, bredte fårikålen seg raskt utover i landet.

På tide å bytte ut kjelen før fårikål-laget? Hva med tidløse Classicpro som rommer 15 liter?

Fra hverdag til søndagsmiddag

Ifølge kokebokhistoriker Henry Notaker oppsto fårikålen i byene der språket og skikkene var sterkt influert av danskene. Senere, da den begynte å feste grepet i 1930-årene fikk den status som vanlig hverdagsmat i slaktetiden, spesielt ute på landsbygdene. Etter hvert ble den etablert som søndagsmiddag, gjerne servert med hjemmebrygget øl, ifølge Opplysningskontoret for egg og kjøtt.

(Saken fortsetter under)

I en undersøkelse i 2018 svarte 31 prosent at de kunne tenke seg å spise mer lam. 62 prosent sa at de oppfattet lam som smakfullt. Foto: Colourbox.com
I en undersøkelse i 2018 svarte 31 prosent at de kunne tenke seg å spise mer lam. 62 prosent sa at de oppfattet lam som smakfullt. Foto: Colourbox.com

I et intervju med Godt sier Bodil Nordjore, fagansvarlig for tradisjonsmatstudiet ved Høgskolen i Telemark, at det ikke er tilfeldig at retten er enkel å lage.

En skjærefjøl i acaciatre er ikke bare et mer bærekraftig valg, men også et stilsikkert valg. Spillet i treverket er bare helt nydelig. Foto: Christiania Glasmagasin
En skjærefjøl i acaciatre er ikke bare et mer bærekraftig valg, men også et stilsikkert valg. Spillet i treverket er bare helt nydelig. Foto: Christiania Glasmagasin

– Inntil vi fikk støpejernskomfyren på slutten av 1800-tallet, puttet man alt i en gryte. Selv bruner jeg gjerne kjøttet litt først, slik at man ikke trenger å koke kålen helt sønder og sammen. Men dette var ikke mulig før. Da måtte man koke alt rett i gryten, sier Nordjore.

– Tilgang på råvare, teknologi og geografi var avgjørende for hva som havnet i gryten – og det er for så vidt like gjeldende nå som før, legger høgskolelektoren til.

Når fårekjøttet skal kuttes opp må man ha en god skjærefjøl. Lekre Acacia skjærefjøl er laget i acaciatre, et mer bærekraftig trevalg.

Øker i popularitet

Spoler vi frem til våre dager, spiser mer enn 70 prosent av landets befolkning fårikål hver høst, og vi gjør det helst når venner og familie er samlet rundt bordet.

I 1997 innstiftet Opplysningskontoret for egg og kjøtt en egen merkedag for fårikål som faller på siste torsdag i september. De største tilbederne av retten har samlet seg i det som kalles «Fårikålens Venner» som beskriver seg selv som «en ekte grasrotbevegelse bestående av lokalt innstiftede fåreninger med full styrings- og oppløsningsrett».

Gled en kokkeglad person med knivsettet De Cuisson fra Porsgrunds Porselænsfabrik.

(Saken fortsetter under)

VIDEO: Slik lager du fårikål på en-to-tre:

Bodil Nordjore ved Høgskolen i Telemark sier til Godt at det er flere årsaker til at fårikål vinner stadig nye tilhengere.

– Tradisjonsmat gir deg den tiden du ikke har i forhold til det å få en bit av norsk tradisjon. Dessuten er fårikål veldig lettvint å lage – det er to ingredienser og alt i en gryte, og alle kan få det til.

Ingen kunst å tilberede

Lammekjøtt, kål, pepper, poteter og vann er alt som skal til for å følge den klassiske oppskriften på fårikål. Slik går du frem:

  • Del hodekål i båter.
  • Legg så kjøtt og kål lagvis i en kasserolle mens du strør salt og pepper mellom lagene. Pepperkornene kan du fint legge i en spesiell pepperholder kalt pepperkoker (den får du kjøpt her). De som skulle foretrekke å jevne fårikålen, kan strø 1-2 spiseskjeer hvetemel mellom hvert kjøtt- og kållag.
  • Hell på vann. Kok opp og la fårikålen trekke over svak varme til kjøttet er mørt, 1 1/2-2 timer.
  • Kjøtt fra sau trenger lengre trekketid enn kjøtt fra lam.
Fårikål er enklest å servere rett fra kjelen og da er det lite som slår en støpejernsgryte i lekker farge fra Le Creuset. Foto: Christiania Glasmagasin
Fårikål er enklest å servere rett fra kjelen og da er det lite som slår en støpejernsgryte i lekker farge fra Le Creuset. Foto: Christiania Glasmagasin

Fårikålen serveres rykende varm på varme tallerkener. Ikke glem at nykokte poteter hører med. Dersom du skal invitere til stor fårikål-middag, skader det nok neppe å sørge for at du har en 10 liters kjele som denne fra Christiania Glasmagasin . Skal du sette kjelen på bordet og ønsker noe som er fint å se på, er støpejernsgrytene fra Le Creuset alltid et godt valg. For 10 porsjoner trenger du da to 5-liters gryter.

Pepperkvern hører til på fårikålbordet, som denne fra ikoniske Le Creuset.

VIDEO: Slik fjerner du fårikål-lukten i huset:

Redaksjonen i ABC Nyheter har ikke vært involvert i produksjonen av dette innholdet. Se våre retningslinjer for annonsørinnhold.