Verdens radiodag 13. februar:
DAB: Enkel, smart og trendy løsning til radio og musikk
Ukentlig hviler 94 prosent av alle voksne øret til radio, og for mange er radio fremdeles en kjær venn. Dagens utvalg av DAB er nostalgisk og stilrent, enkelt og avansert.
Artikkelen inneholder annonselenker.
I dag er navnet hans kanskje ikke like kjent og etablert som Nikola Tesla eller Thomas Alva Edison, men den italienske fysikeren og ingeniøren Guglielmo Marconi (1874-1937) regnes som radioens far.
12. desember 1901 skapte han en revolusjon da han sendte de første trådløse signalene tvers over Atlanterhavet. Det første signalet var bokstaven «S» og dermed viste Marconi at radiosignaler kunne bære til horisonten og forbi.
Før radiomediet fantes det ingen effektiv metode for å kommunisere med mange mennesker samtidig. Riktignok var det aviser og telegrafen hadde allerede vært i bruk noen år.
Marconis gjennombrudd markerte starten på en rasende utvikling innen utviklingen av massemedium, og i dag er radio fremdeles det mediet som kjappest når frem til alle klodens kriker og kroker.
Monopol og folkeopplysning
Siden 2013 har FN erklært 13. februar som verdens radiodag for å bevisstgjøre om hvor viktig radioen er som kommunikasjonsverktøy. Radioen er det mediet som når best ut med kommunikasjon når det inntreffer krisesituasjon eller ved naturkatastrofer, i mange utviklingsland er det så som så med tilgangen til Internett.
I Norge ble de første prøvesendingene med radio gjennomført i 1923, og vi fikk de første private radiokanalene på 1920-tallet. I 1933 bestemte Stortinget at all norsk kringkasting skulle samles i et statlig eid selskap, Norsk Rikskringkasting (NRK), som fikk monopol på all kringkasting.
Samtidig startet arbeidet med å samle Norge til ett radiorike. En viktig årsak til at man bygget ut radioen her til lands, var for å gi fiskerne oppdaterte værvarsler, samt formidle nyheter, musikk og underholdning til folket.
Etter frigjøringen i 1945, eksploderte salget av radio i Norge og ble raskt et allemannseie. Radiokabinettet var det naturlig samlingspunkt i stuen for generasjoner av nordmenn som ønsket å følge med i det aktuelle nyhetsbildet, høre musikk og følge spent med under de store sportsarrangementene.
Den store gullalderen var på 50-tallet – det var flere som samlet seg rundt radioen dette tiåret sammenliknet med hvor mange som samler seg rundt dagens fjernsynsapparater.
Inn i den digitale radioalderen
Digitaliseringen av radio startet på 1990-tallet, og i 2011 gikk Stortingsmeldingen om digitaliseringen av radiomediet gjennom. Seks år senere ble de siste analoge radiosignaler slått av, og de store kanalene forlot det norske FM-nettet i 2017.
Siden 2018 har norske, riksdekkende radiokanaler vært heldigitale, mens lokalradio blir igjen på FM frem til minst 2022.
Parallelt har DAB-radio inntatt stadig flere hjem som en enkel og smart løsning på for eksempel kjøkkenet, i vinterhagen, på soverommet, i stua eller på badet. En DAB-radio (DAB+) kan ha FM eller internettradio, og fås både som bordradio eller som adapter som kan gi deg DAB eller internettradio og streaming på anlegget ditt.
(Saken fortsetter under)
DAB-radio gir deg langt flere programmer å velge imellom sammenliknet med den gamle FM-radioen, uavhengig om det er musikk og underholdning, politikk, nyheter eller værmeldinger som er den store interessen. Samtidig slipper du støy fra andre kanaler og frekvenser.
Og glem den tiden der du måtte pugge FM-frekvensen. Nå tuner du bare enkelt inn på de ulike stasjonene ved å peile deg inn via navnet deres.
DAB byr rett og slett på et hav av muligheter og underholdning, toppet med kombinasjonen funksjonalitet og smart - tidvis retroaktig – design: