Fjøsnisser, motstandskamp og femordsregel: Ingen jul uten julekort

<p>«Hilsen fra Christiania»; nisser på skøyter i Frognerkilen i Oslo med Oscarshall i bakgrunnen. Julekort utgitt av H. Abel (Christiania) i 1908.</p>
«Hilsen fra Christiania»; nisser på skøyter i Frognerkilen i Oslo med Oscarshall i bakgrunnen. Julekort utgitt av H. Abel (Christiania) i 1908.

I en tid der håndskrevne brev og postkort må vike for mailer, SMS og SnapChat-hilsener, holder julekortet fremdeles en høy stjerne når vi skal ønske hverandre «god jul».

Artikkelen inneholder annonselenker.

Husker du sist du fikk et postkort eller et brev i din fysiske postkasse som var skrevet for hånd?

Fargelegg fine julekort du kan sende til venner og familie. Klikk på bildet for å gå til produktet. Foto: Haugen Bok
Fargelegg fine julekort du kan sende til venner og familie. Klikk på bildet for å gå til produktet. Foto: Haugen Bok

Det moderne menneskets hverdag er gjerne fylt med digital kommunikasjon fra morgen til kveld. Vi sender hverandre eposter om stort og smått, sjekker mobilen umiddelbart når det tikker inn en SMS, vi har lange «samtaler» via Messenger og sender hverandre øyeblikksbilder med påfølgende hilsen gjennom Snapchat.

Når vi først sjekker postkassen vår i oppgangen eller på husveggen, forventer vi utelukkende å finne en og annen regning, kanskje et magasin eller muligens en etterlengtet hentelapp.

Men det er særlig én tid i løpet av året der postvesenets sekker fylles med noe som er blitt et sjeldent syn, bortsett fra når det nærmer seg julaften. For selv i disse dominerende digitale tider, sender nordmenn årlig flere millioner julekort (og julebrev) til venner og kjære. Det er en tradisjon med røtter som strekker seg mer enn 135 år tilbake i tid.

(Saken fortsetter under)

Brettede kort med tilhørende konvolutter i 100% resirkulert papir. Utskriftsfargen er trykt med soyafarge, hvilket er bedre for miljøet. Klikk på bildet for å bestille. Foto: Lagerhaus.no
Brettede kort med tilhørende konvolutter i 100% resirkulert papir. Utskriftsfargen er trykt med soyafarge, hvilket er bedre for miljøet. Klikk på bildet for å bestille. Foto: Lagerhaus.no

Avholdsbevegelsens frustrasjon

Det aller første julekortet så dagens lys i England, nærmere bestemt London, i 1843. Sir Henry Cole ba sin venn, kunstneren John Calcott Horsley om å tegne et julemotiv som kunne mangfoldiggjøres og formidles via posten. Motivet viser en familie som sitter samlet rundt julebordet mens de hever glassene og under er det skrevet inn en hilsen med ønske om god jul og et riktig godt nytt år.

Verdens antatt første moderne julekort ble trykt i 1843.
Verdens antatt første moderne julekort ble trykt i 1843.

Avholdsbevegelsen mente kortets motiv ville lede folk til drukkenskap og slapphet. De opprinnelige julekortene ble raskt utsolgt fra Coles butikkhyller, men det skulle ta over 20 år før det ble vanlig blant engelskmenn å sende hverandre kort med julehilsener.

Til slutt spredte skikken seg også til Norge.

– Vi vet helt sikkert at det ble solgt julekort her i landet i 1883, men vi tror det aller første trykte norske kortet kom så tidlig som i 1870. Når vi ikke er helt sikre, skyldes det at dette kortet ikke er funnet, og dateringen derfor er ubekreftet , fortalte daværende pressesjef i Posten Norge, John Eckhoff, i en pressemelding fra 2018.

(Saken fortsetter under)

Julekortet «Kiss Me Christmas» fra Riffle & Co. Trykt i England på FSC-sertifisert papir av høy kvalitet, gullfoliering på kort og konvolutt. Klikk på bildet for å gå til varen. Foto: Lune Hjem
Julekortet «Kiss Me Christmas» fra Riffle & Co. Trykt i England på FSC-sertifisert papir av høy kvalitet, gullfoliering på kort og konvolutt. Klikk på bildet for å gå til varen. Foto: Lune Hjem

Speilet sosial status

Før de første julekortene ble smettet inn gjennom norske brevsprekker i 1883, rådet det en utbredt skepsis til tanken om at «hvem som helst» åpent kunne lese det man hadde skrevet. Derfor var det frem til 1883 vanlig med såkalte overrekningskort som var små kartongkort designet for å bli overrakt personlig til den man ville gi det til. Kort ble ikke sendt i posten, i så fall var det utelukkende i en konvolutt.

Det første norskproduserte julekortet kom i 1883 og var tegnet av Wilhelm Larsen. På bildet kan man se en fjøsnisse som kaster snøball mot gjerdet, der vi i mønsteret etter snøballen kan lese «Glædelig Jul!».

(Saken fortsetter under)

Dobbelt julekort fra Rifle & Co. Konvolutten har gullfoliering og kortet er i FSC-sertifisert papir av høy kvalitet. Klikk på bildet for bestilling. Foto: Lune Hjem
Dobbelt julekort fra Rifle & Co. Konvolutten har gullfoliering og kortet er i FSC-sertifisert papir av høy kvalitet. Klikk på bildet for bestilling. Foto: Lune Hjem

– Julekortene ble raskt så populære at det allerede i 1885 ble nødvendig å bruke ekstramannskaper for å avvikle juletrafikken ved Christiania postkontor, forteller Eckhoff i pressemeldingen.

Her i Norge regner man årene fra 1920 til 1930 som julekortenes storhetsperiode, og julekortene ble raskt et yndet samlerobjekt. Antallet julekortsamlere har unektelig krympet kraftig inn siden den gang, men enkelte av dagens samlere har flere titusener av kort med dertil høy verdi.

Julekort fikk også en viktig rolle når det gjaldt å knytte nettverk der antallet kort var det essensielle – mange hadde kortene stående fremme som en godt synlig bekreftelse på egen sosiale status.

(Saken fortsetter under)

Brettede kort med tilhørende konvolutter i 100% resirkulert papir. Utskriftsfargen er trykt med soyafarge, hvilket er bedre for miljøet. Klikk på bildet for å bestille. Foto: Lagerhaus.no
Brettede kort med tilhørende konvolutter i 100% resirkulert papir. Utskriftsfargen er trykt med soyafarge, hvilket er bedre for miljøet. Klikk på bildet for å bestille. Foto: Lagerhaus.no

Staselige storgårder og gråtende griser

Noe av det som er spesielt med å kunne studere gamle julekort, er at de viser hva den norske julen har handlet om til enhver tid. Mange motiver er det vi kaller verdslige, der vi gjerne ser mennesker som er på vei til kirken der julen skal ringes inn.

24 julekort med motiv tilknyttet den populære NRK-serien «Jul i Svingen». Klikk på bildet for å bestille. Foto: ARK
24 julekort med motiv tilknyttet den populære NRK-serien «Jul i Svingen». Klikk på bildet for å bestille. Foto: ARK

Det er også vanlig med tegninger av snøkledde landskap, typiske vinteraktiviteter, dompaper i fuglenek og staselige storgårder i bonderomantisk stil, pyntet til jul. I motsatt ende av skalaen har du for eksempel et julekort fra 1945, tegnet av Erling Nielsen, der motivet viser en gråtende gris som bæres frem for å bli slaktet til julemat.

Minst like populær på norske julekort er fjøsnissen som ikledd nikkers og rød nisselue har hatt en sentral plass i norsk julekorthistorie.

Under okkupasjonsårene brukte man julekort med tegninger av nisser med røde luer som – hvis man leste gjennom linjene – et symbol på motstandskamp og folkets misnøye mot okkupasjonsmyndighetene. Da de tyske myndighetene innførte forbud mot å tegne røde luer i 1942, måtte tegnerne utstyre nissene med hodeplagg i andre farger.

(Saken fortsetter under)

12 vakre julekort fra Wreath Floral, klikk på bildet for å bestille fra Norli. Foto: Norli.no
12 vakre julekort fra Wreath Floral, klikk på bildet for å bestille fra Norli. Foto: Norli.no

Historien om femordsregelen

Visste du forresten at det var noe som frem til 1982 het femordsgrense? Bakgrunnen til denne i dag noe merkelige regelen var at det var variabel kvalitet på folks skriveegenskaper på begynnelsen av forrige århundre, spesielt utenfor de store byene.

Derfor ble det ifølge Posten Norge innført en femordgrense som var ment å skulle lokke flere til å skrive julekort med den enkle hilsenen «God jul og godt nytt år». Skulle man først sende kort med julehilsen til fjern og nær, var det viktig med lav porto – et kort med maks fem ord kostet 1,10 kroner, mens et kort med mer enn fem ord kostet deg 20 øre mer.

(Saken fortsetter under)

10 stk. julekort med klassiske motiv: Julenisse og juletre. Klikk på bildet for å bestille fra Norli. Foto: Norli.no
10 stk. julekort med klassiske motiv: Julenisse og juletre. Klikk på bildet for å bestille fra Norli. Foto: Norli.no

Fra 1. januar 1983 gikk Posten over til å bruke vekt og fremsendingstid som beregningsgrunnlag, ikke hvor mange ord som faktisk sto skrevet på kortet. Dermed var det over og ut for den gamle regelen.

Nå som vi nærmer oss julen 2020, er det viktig å notere seg hvilke frister Posten opererer med dersom du skal sende pakker og brev. Planlegger du å gi familie og venner en gledelig og tradisjonsrik hilsen i form av et julekort, kan det være en fordel å vite at brev og kort normalt leveres i løpet av to til tre dager. Store volumer i julen kan imidlertid gi forsinkelse, så ikke vent for lenge.

Sjekk ut Startsiden Shopping for de siste og beste tilbudene på kjente merkevarer.

12 stk. vakre julekort med etset kobberfolie, tre ulike design. Klikk på bildet for å bestille fra Norli. Foto: Norli.no
12 stk. vakre julekort med etset kobberfolie, tre ulike design. Klikk på bildet for å bestille fra Norli. Foto: Norli.no

Kilde: PostenNorge , «Jul i Norge» (Egmont), Store Norske Leksikon , Wikipedia

Julekort i andre land

  • Japanere skriver julekortene fra høyre mot venstre.
  • I Hong Kong derimot leses kortene bakfra og fremover. Disse kortene spiller også julesanger, og bildet er plassert der vi vanligvis tenker oss at baksiden er.
  • Store, hvite saueflokker er et vanlig motiv på julekortene i Australia.
  • Den populære juleblomsten Julestjerne er opprinnelig en meksikansk blomst, og brukes på julekortene i tropiske strøk som pynteborder rundt hvite sandstrender.
  • Julekort fra Østen er ofte pyntet med orkideer, vannliljer, roser og opiumsvalmuer, mens arabiske land foretrekker palmer.
  • Bangladesh, Sri Lanka og Grønland bruker ofte påfugl, elefanter og hvalrosser på sine julekort.
  • Juletreet er et sentralt motiv på mange av julekortene verden over. Skikken ble først tatt i bruk i Danmark i 1605, i Norge rundt 1. verdenskrig og på Færøyene så sent som i 1934.

Kilde: Posten Norge

Redaksjonen i ABC Nyheter har ikke vært involvert i produksjonen av dette innholdet. Se våre retningslinjer for annonsørinnhold.