Beograd: Byen som ble rasert 44 ganger

Your browser doesn't support HTML5 video.

Beograd: Porten til Balkan
115 kriger, rasert 44 ganger. Serbias hovedstad nekter å gi opp, og holder stand som rufsete sjarmør og porten til Balkan gjennom århundrer.

BEOGRAD, SERBIA (ABC Nyheter): Den brede gågaten Knez Mihailova i sentrum av den serbiske hovedstaden ligger der hovedgaten i den opprinnelige romerske byen lå. Den leder opp til Kalemegdan-parken og Beograd-fortet, strategisk anlagt der elvene Donau og Sava møtes.

– Jeg liker å sitte her og tenke, på livet og fremtiden, sier studenten Aleksandra Kanazarevic.

Hun sitter på en av benkene med utsikt over elven Sava og betongskogen Nye Beograd på den andre siden. Denne bydelen er et av Beograds vekstområder, med nye forretninger side om side med boligprosjekt fra Jugoslavias dager.

Gågaten og parken omkring fortet er et fint område å akklimatisere seg før man tar fatt på travlere deler av gamlebyen Stari Grad.

– Beograd er en avslappet og vennlig by, sier Kanazarevic, som er oppvokst i den serbiske hovedstaden.

Temperaturene i april-mai og september-oktober minner om milde norske sommerdager. Vinteren er sur og våt, sommeren kan være trykkende.

Kalenić-markedet, ikke langt fra St. Sava-tempelet. Foto: Ole Peder Giæver/ABC Nyheter Les mer Lukk

Rasert 44 ganger

Beograds strategiske beliggenhet har gjort byen til et brennpunkt gjennom historien. I spenningspunktet mellom kristendom og islam, katolikker og ortodokse, kommunisme og kapitalisme, serbere og kroater.

Cafeen i Hotell Moskva, en art deco-perle i sentrum av Beograd. (970 kroner per natt). Foto: Ole Peder Giæver/ABC Nyheter. Les mer Lukk

Den strategiske beliggenheten har også vært en forbannelse. Ifølge et regnestykke har byen vært involvert i 115 kriger og rasert 44 ganger. Også under andre verdenskrig ble store deler av byen lagt i grus.

Etter andre verdenskrig kom Josip Tito til makten. Han hadde ledet partisanene, en av de mest effektive motstandsbevegelsene i Europa. Landet ble kommunistisk, men Tito tok avstand fra Stalin-regimet i Sovjet.

– Det blir av og til omtalt som «Coca-Cola-kommunisme», sier Tanja Krkovic, som var 6 år da Tito døde i 1980.

Hun var medlem i ungpionerene fra førsteklasse på barneskolen, en kommunistisk barne- og ungdomsbevegelse som sverget troskap til den jugoslaviske føderasjonen.

– Økonomien gikk forholdsvis godt, og vi hadde tilgang til vestlig kultur som Beatles og Stones.

– Tito var i stand til å holde Jugoslavia samlet, men løste ikke de grunnleggende problemene. Ingenting er helt svart-hvitt, sier guiden.

Stemmer:Nasjonalismen danser videre på Balkan

Utforsk Beograd med Google Streetview. Utsikt over gamlebyen fra fortet i Kalemegdan-parken: 

Embed: GoogleStret

Tvangsarbeid i Norge

I mange år etter andre verdenskrig var det nære bånd mellom Norge og Serbia. Flere norske kommuner har vennskapskommuner i Serbia. Den tragiske bakgrunnen var deportasjonen av 4600 jugoslaviske krigsfanger til Norge. De ble drevet til tvangsarbeid på veiprosjekter nord i landet. Bare 1700 overlevde.

Ved Skandinavisk institutt på Universitetet i Beograd er det i dag 250 studenter på bachelornivå.

– Hvert år tar vi inn 57 nye studenter, og de velger dansk, norsk eller svensk som hovedspråk, sier lederen av instituttet, Nataša Ristivojević Rajković.

– Restoran Prolece er en av få gjenværende restauranter fra det kommunistiske Jugoslavia. Ettersom Beograd gjennomgår en modernisering forsvinner alle disse restaurantene til fordel for fancy konsepter. Bra mat og fine priser. Litt som Oslos Schrøder, sier Beograd-fan Tony Schultz. Foto: Ole Peder Giæver/ABC Nyheter. Les mer Lukk

Etter studiene jobber de fleste som språklærere for folk som vil prøve lykken i Skandinavia, en del jobber i skandinaviske bedrifter i Beograd, og noen få klarer å finne arbeid i Norge. Mange unge serbere søker ut.

Sør-Afrika: Ti ting å få med seg i Durban

– Billig (for nordmenn)

– Norske besøkende sier det er billig, selv om Beograd er den dyreste byen i Serbia, sier Kristina Stamenkovic, som er uteksaminert ved det skandinaviske instituttet og driver språkskole i byen.

Man kan få et svært anstendig hotellrom i sentrum for omkring 650 kroner natten, med muligheter til både billigere og mer luksuriøse alternativ.

Sentrumsområdene byr på bohemske gater og korte gangavstander. Du kan spise en biff med generøs salat og et glass vin til på en ålreit restaurant for 250 kr. På de fleste utesteder er det lov å røyke innendørs, større etablissementer har ikke-røyk-områder.

Beograd er en by der atmosfæren og menneskene er en vel så viktig attraksjon som landemerkene.

– Gjør gjerne unna «topp 10», men mitt viktigste tips er å komme seg ut i byen og oppleve den, sier Stamenkovic.

Det finnes flere gratis gåturer man kan bli med på (guidene blir glade for tips). Se Belgrade Free Tour og Belgrade Walking Tours.

Reportasje: Phukets skjulte gjemmesteder

– Autoritært

Sjefredaktør i nyhetsmagasinet Vreme, Filip Svarm, ønsker turismen velkommen, men er bekymret for den politiske utviklingen i Serbia. Foto: Ole Peder Giæver/ABC Nyheter. Les mer Lukk

Sjefredaktøren i det uavhengige nyhetsmagasinet Vreme, Filip Svarm, er bekymret over den politiske utviklingen i Serbia:

– Serbia har de siste årene fått et regime som minner om Orban i Ungarn eller Putin i Russland. Økonomisk er det en form for østeuropeisk nyliberalisme, slik våre naboland hadde for 20 år siden. Politikken er det nasjonalistisk, og stadig mer autoritær, sier han på sitt lille kontor i sentrum.

– Europeiske lands myndigheter kjenner godt til situasjonen, og de velger ikke å gjøre noe. Vi er helt i utkanten av Europa og europeiske prioriteringer.

Likevel ønsker Svarm den økende turismen velkommen:

– Serbia er et vakkert land, med mye uutnyttet turistpotensiale, og Beograd har noe av det beste utelivet i Europa.

Akarmara: Den sovjetiske spøkelsesbyen

Kommer med båt og fly

? i sentrumsbydelen Dorcol er byens eldste tradisjonelle kafana (taverna). Eieren skal ha fått beskjed om å endre navnet fra «Ved katedralen» da ortodokse myndigheter mislikte referansen. Arbeidstittelen «?» består, 200 år senere. Foto: Ole Peder Giæver/ABC Nyheter. Les mer Lukk

Omkring 6000 nordmenn beøkte Beograd i fjor, ifølge offisielle tall. De kommer med fly, cruise langs Donau eller på bilferie.

Direkteflygninger tar 2 timer og 45 minutter.

Utenfor Beograd vanker vindistrikter, skimuligheter, den om mulig enda mer avslappede storbyen Novi Sad og landskap med Ringenes Herre-navn som Jernporten og Djevelens by.

– Stadig flere nordmenn kommer hit på langhelg. Beograd er litt sånn shabby chic, som Berlin var det for 20 år siden. Byen er likevel antakelig blant de tryggeste hovedstedene i Europa, sier Norges ambassadør i Serbia, Arne Bjørnstad.

– Nordmenn og norske kunstnere kommer også for å oppleve kulturlivet i byen, ikke minst i forbindelse med de mange festivalene

Ting å gjøre i Beograd  

Noen anbefalinger for et kortere opphold i Beograd:

Tony Schultz har besøkt Beograd 20 ganger siden 2005, og sier han «har fått en slags avhengighet, og må nedover minst en gang i året.»

– En serbisk øl på en av kafeene i gågaten Knez Mihailova er det første som må til. Innsjekk, og ut for å ta pulsen på byen. Bare sitte å se på folk, søte jenter og se om man treffer noen kjente. Det kan også være verdt å ta en taxi til Dogma bryggeri og taphouse ved Ada Ciganlija.

Nataša Ristivojević Rajković, leder av Skandinavisk institutt i Beograd:

– Ada Ciganlija er en halvøy i elva Sava med en utrolig fin strand. Det bor folk der, det er ikke bare et utfluktssted. Det går også an å fiske i Ada Safari-innsjøen.

– En sykkeltur langs Zemun- eller Dorćol-kaiene er også å anbefale, samt en tur i Košutnjak-skogen.

Kommunikasjonsrådgiver i Vinmonopolet, Hege-Lill Hagen Asp:

– Serbia har en lang vinhistorie. Det serbiske landbruksdepartementet anslår i dag landets vinmarker til 27.000 hektar. De vanligste hvite druene er Grasevina (Welchriesling), Riesling, Chardonnay, Smederveka, Zupljanka, Rkatsiteli mens de røde er Cabernet Sauvignon, Prokupak, Merlot, Vranac og Pinot Noir.

Det er per i dag ingen serbiske viner tilgjengelig på Vinmonopolet.

Attraksjoner:

  • Beograd-fortet og Kalemegdan-parken omkring er et naturlig utgangspunkt, sentralt i byen og med flott utsikt som gjør det lettere å orientere seg.
  • Bydelen Zemun brukte å være en egen by, men har gjennom årenes løp vokst sammen med Beograd. Her er fremdeles habsburgernes innflytelse på arkitektur og stemning tydelig.
  • Bydelen Novi Beograd er i dag et vekstområde, og ble opprinnelig oppført som et gigantisk sosialistisk boligprosjekt i etterkrigstiden. Mange fascinerende eksempler på brutalistisk arkitektur.
  • Gågaten Knez Mihailova er en rolig og bredt anlagt gågate, tilsvarende den man kan finne i mange europeiske storbyer. Shopping, utekafeer og gatemusikanter.
  • Republikk-plassen i sentrum er også et godt orienteringspunkt. Her ligger nasjonalmuseet, som ble gjenåpnet sommeren 2018 etter omfattende restaurering, og nasjonalteateret.
  • Sankt Sava-kirken har vært under bygging siden 1935, og er det tredje største ortodokse kirkebygget i verden.
(Blant kildene til denne artikkelen er Brandts reiseguide til Serbia (en litt uinspirert, men informativ og tettpakket bok), og en Wallpaper City Guide (ei fjong lita lefse med hovedfokus på fotografier av pene, folketomme lokaler). Se også Lonely Planets nettguide