Høyresiden skeptisk til europeisk atomparaply: – I Norges og Europas interesse å holde USA inne

Frankrikes president Emmanuel Macron deltok i det ekstraordinære toppmøtet for EUs ledere for å diskutere Ukraina og europeisk forsvar forrige uke. Les mer Lukk

Frankrike og Tyskland flørter med idéen om en europeisk atomparaply. Høyresiden er skeptisk.

I forrige uke sa Frankrikes president Emmanuel Macron at han vil diskutere om franske kjernevåpen kan bidra til å beskytte hele Europa fra russiske trusler.

– Delingen av atomvåpen er et tema vi må snakke om. Vi må stå sterkere sammen i atomavskrekking, sa kommende rikskansler i Tyskland Friedrich Merz søndag.

Uttalelsene kommer samtidig som USAs langsiktige forpliktelse til Nato blir diskutert, og europeiske land vurderer hvordan de kan ta større ansvar for egen sikkerhet.

– Jeg ønsker å tro at USA vil stå ved vår side, men vi må være forberedt dersom det ikke lenger er tilfelle, sa Macron.

Forslaget om en felles europeisk atomparaply møter imidlertid skepsis på høyresiden i Norge.

– Natos atomparaply må bestå

Høyres forsvarspolitiske talsperson Hårek Elvenes mener at Europa ikke bør forsøke å bygge opp separat atomavskrekking, men heller arbeide for å bevare den eksisterende paraplyen. I dag er det amerikanske og britiske atomvåpen som inngår i Natos avskrekkingsprogram.

Forsvarspolitisk talsperson i Høyre, Hårek Elvenes.

Hans Kristian Thorbjørnsen

– Den paraplyen må vi investere i. Den må vi jobbe politisk for å opprettholde, slik at den har samme avskrekkende effekt som den alltid har hatt, sier Elvenes til ABC Nyheter.

Fremskrittspartiets forsvarspolitiske talsperson Morten Wold er på sin side åpen for at Frankrike kan spille en større rolle i Europas kjernefysiske avskrekking – men understreker at det må skje innenfor Nato og ikke gjennom en separat europeisk løsning.

Morten Wold er forsvarspolitisk talsperson i Fremskrittspartiet.

Fremskrittspartiet

– Frp mener det er naturlig å forholde seg til sikkerhetssamarbeidet i Nato og å styrke dette. Dersom Nato i fellesskap vurderer at det er en fordel at Frankrike har atomvåpenavskrekking som skal gjelde for alle medlemslandene i Europa, så bør vi støtte det, sier Wold til ABC Nyheter.

Samtidig avviser partiet at Norge bør ta en mer aktiv rolle i hvordan Frankrike rår over sine atomvåpen.

– Vi har et godt samarbeid med Frankrike i dag, men det vil ikke være naturlig å samarbeide tettere om hvordan Frankrike skal bruke eller administrere sine atomvåpen.

Se video: Smeller rett ved fransk krigsskip

– Får en helt ny situasjon

Høyres Hårek Elvenes understreker at man generelt skal arbeide for at antall atomvåpen ikke øker. Med dagens sikkerhetssituasjon mener han likevel at strategi bør videreføres.

– Hvis USA ikke skulle inngå i atomparaplyen har vi en helt ny situasjon med tanke på evnen til å kunne avskrekke. Hverken Storbritannia eller Frankrike kan erstatte den rollen USA har i dag, sier Elvenes.

Merz presiserer at en europeisk atomparaply kun vil være et supplement til USAs atomskjold, og at Tyskland ikke vil anskaffe atomstridshoder selv. I Vest-Europa er det kun Frankrike og Storbritannia som har atomvåpen. Landene i verden med desidert flest atomvåpen er Russland og USA.

– Det er både i Norges og Europas interesse å holde USA inne i den eksisterende paraplyen. På samme måte er det i Europas og Norges interesse å holde USA inne i Nato og at sikkerhetsgarantien fortsatt står ved lag, sier Elvenes.

Advarer mot forhastede beslutninger

Elvenes advarer også mot forhastede beslutninger basert på Macrons, men også Trumps uttalelser den siste tiden.

– Trump fremstår som impulsiv i sine uttalelser, men det betyr ikke at Europa bør følge samme impulsive linjen når det gjelder sikkerhetspolitikken. Kanskje bør man heller gjøre det motsatte – puste dypt et par ganger før man tar store strategiske beslutninger, sier han.

Han understreker samtidig at det er viktig å ta hensyn til den amerikanske administrasjonen.

– Europa kan ikke unnlate å merke seg signalene som sendes fra Det hvite hus, og vektlegge det når politiske vurderingene skal gjøres og beslutninger fattes, sier Elvenes.

Elvenes mener Macron ofte har vært for rask til å foreslå store endringer i sikkerhetspolitikken.

– Store strategiske endringer må komme gjennom grundige vurderinger, ikke som reaksjoner på dagsaktuelle uttalelser.