Reformpartiet fosser frem i Storbritannia: – En effektiv støvsuger for all frustrasjon

– Fremgangen til Reform er nært beslektet med høyrepopulistiske partier i andre vest-europeiske land. Men det er også noen særtrekk ved Storbritannia, sier Øivind Bratberg, som er førstelektor ved Institutt for statsvitenskap på Universitetet i Oslo, til ABC Nyheter.

I løpet av høsten fikk Reform stadig større oppslutning på målingene til Find Out Now. Det toppet seg med 25 prosents oppslutning på januar-målingen – like mye som Labour og fem prosentpoeng mer enn De konservative.

I spissen for partiet står Nigel Farage.

Farage har over flere tiår markert seg som Storbritannias kanskje mest fremtredende euroskeptiker, og tok sin hittil største seier da han var en av pådriverne bak nei-sidens seier i avstemningen om britisk EU-medlemskap i 2016. Landets daværende statsminister, De konservatives David Cameron, tok sin hatt og gikk etter det sviende nederlaget i folkeavstemningen.

Ni år senere er Farage fortsatt en torn i øyet på De konservative.

– Oppslutningen om Reform bygger på nedsmeltingen til det konservative partiet, som i sin tur er en konsekvens av løftebrudd og stagnasjon i årene etter brexit. Å bryte med EU skulle stagge innvandringen og gi ny vekst i økonomien. I stedet har britene fått det motsatte, sier Bratberg.

– Det er så mye som fungerer dårlig

Nå har Farage også blitt en plage for Labour og Keir Starmer, som har sittet med makten siden i fjor sommer.

– Protestene har samlet seg om Reform, for Labour som regjeringsparti siden sommeren 2024 har ikke lykkes i å levere varene på kort sikt verken når det gjelder grensekontroll eller vekst. Det er så mye som fungerer dårlig i det britiske samfunnet og så mye frustrasjon. Nigel Farage og Reform er en effektiv støvsuger for all frustrasjonen, også fordi de etter valget har fått folk inn i parlamentet som kan bruke den arenaen, sier Bratberg.

– I tillegg til innvandring og hverdagsøkonomi retter de skytset mot regjeringens kostbare grønn politikk og en del identitetspolitiske spørsmål der de mener at venstresiden snakker Storbritannia ned, fortsetter han.

Starmer og Labour har årene frem til 2029 til sin rådighet. Derfor er det ingen grunn til panikk, mener Bratberg. I hvert fall ikke ennå.

– Men de er nødt til å levere på det de har lovet. Utålmodigheten er stor, og har man først fått opinionen mot seg, skal det store grep til for å komme på offensiven, sier Bratberg.

– Her og nå er Reform vel så mye av en trussel for De konservative, men at de tre partiene er jevnstore på meningsmålinger er en helt ny situasjon og gjør at også Labour har blitt litt skjelvne.

– Blir en viktig diskusjon

Reformpartiets fremgang tvinger frem en ny politisk diskusjon i Storbritannia, mener Bratberg.

– Det kommer til å bli en viktig diskusjon i året som kommer hvordan man kan komme Reform-velgerne i møte – disse vanlige folkene som har blitt så viktige i mange vestlige demokratier, sier han.

Blant de som tilbyr odds på hvem som blir Storbritannias neste statsminister, har Farage seilt opp som en favorittene.

– Farage som statsminister i 2029 er et veldig fjernt prospekt, mener Bratberg.

– Men det rimelig faste topartisystemet hos britene er virkelig under press, og her er også Liberaldemokratene og De grønne en del av et mer uforutsigbart landskap, sier førstelektoren.