Forskerne kaller det den største dokumenterte massedøden i moderne tid

(Denne saken ble først publisert på Forskning.no).

Det skjedde over kort tid og med dramatisk effekt. I løpet av et års tid døde så mange som fire millioner lomvier i Alaska.

Det er rundt halvparten av alle sjøfuglene av denne arten som fantes i Alaska på dette tidspunktet. Det skjedde mellom 2015 og 2016, og en forskergruppe har prøvd å kartlegge både årsakene til og ringvirkningene av massedøden.

Opptil 78 prosent reduksjon

– Dette er en stor og alvorlig sak, sier Hallvard Strøm til forskning.no. Han seksjonsleder og forsker ved Norsk Polarinstitutt, spesialisert på sjøfugl.

Han har sett på den nye forskningen, publisert i tidsskriftet Science.

I studien ser forskerne hvordan det har gått med koloniene i Alaska siden denne hendelsen vinteren 2015/2016.

De har ikke kommet seg. Det har vært en kjempekollaps, og antallet dyr er redusert med mellom 52 og 78 prosent ved de største koloniene med lomvi i Alaska.

Hva var det som skjedde?

En hetebølge i havet

I perioden mellom 2014 og 2016 var det en svært uvanlig hetebølge i havet utenfor den amerikanske vestkysten som beskrives i denne forskningsartikkelen fra 2017.

Det betyr at et avgrenset område i havet var mye varmere enn vanlig i en periode. Dette kalles en marin hetebølge, og du kan lese mer om fenomenet på forskning.no.

Under denne plutselige oppvarmingen av havet begynte altså lomvier å dø i stort antall. Dette ble også rapportert i 2020, men omfanget ble oppfattet som langt mindre enn det som er beskrevet i den nye forskningen.

Det begynte å drive i land mange titalls tusen døde lomvier i 2015 og 2016. Disse fuglene viste tegn til å være utsultet.

Var avmagret

– Fuglene som drev i land, var avmagret. De fuglene som driver i land, er bare en liten andel av alle fuglene som dør, sier Strøm og sikter til alle fuglene som ikke blir funnet.

Akkurat hva som har skjedd her, vet ikke forskerne sikkert, men det virker som om den marine hetebølgen forstyrret mattilgangen til lomvien på et sårbart tidspunkt.

Dette synes Hallvard Strøm virker som en sannsynlig forklaring. Han understreker at han ikke er ekspert på hva som skjer i havet under slike marine hetebølger.

– Lomvi lever av stimfisk av ulik alder. Fisken er sensitiv for temperatur. Jeg vil tro den raskt har respondert på endringer.

Skjedde da lomviene hekket

Varmebølgen kom under lomviens hekkeperiode. Da er fuglene spesielt sårbare, siden de ikke kan flytte seg altfor langt fra kolonien og reirene.

Fuglene må reise ut på havet og tilbake igjen for å skaffe mat.

Hvis byttedyrene ikke er der fuglene forventer at de skal være, så kan det være katastrofalt. Og det kan altså ha skjedd i svært stor skala i 2015/2016 i Alaska.

– Lomvien er sårbar fordi den er spesialisert og lever av pelagisk stimfisk.

Hallvard Strøm forteller at den marine hetebølgen i 2015 kan ha tatt livet av både ungfugler og voksne fugler.

– De blir ikke kjønnsmodne før de er tre til fem år gamle, så unge fugler utgjør en betydelig del av bestanden.

Han forteller at de voksne fuglene hekker hvert år, men at de klarer å stå over noen år hvis det er veldig dårlige tider.

– De skal leve lenge og skal reprodusere i mange år. Men når en stor del av den voksne bestanden blir slått ut, slik som i Alaska, så er det veldig alvorlig.

Konsekvensen er altså at det er langt færre lomvier ved disse koloniene enn før hetebølgen. Bestandene slet før denne hetebølgen også, men de viser altså ikke tegn til bedring etter syv år.

Lignende kollapser i Norge?

Strøm er ikke kjent med at marine hetebølger kan ha hatt lignende effekt på sjøfugl i Norge.

– Det skjer en betydelig oppvarming i Barentshavet, men den er mer gradvis.

Det finnes lomvi på Bjørnøya på Svalbard og langs fastlandskysten, der de fleste er i Nord-Norge.

Strøm forteller at lomvi-bestanden i Norge har vært gjennom kollapser, og det var spesielt ille vinteren 1986 til 1987. Da var det svært lite lodde, og det gikk dramatisk ut over bestanden.

– I motsetning til i Alaska, kom en del av fuglene tilbake, så bestanden klarte seg bedre.

Kan være noe vi får mer av

Flere studier peker på at marine hetebølger er noe som kommer oftere, blir mer intense i årene som kommer og er drevet av klimaendringer. I 2023 var det en langvarig og kraftig hetebølge i Nord- Atlanteren som kunne merkes godt i Norge, ifølge Bjerknessenteret.

– Dette kan være utslag vi kommer til å få mer og mer av, sier Strøm.

– Sjøfugl er truede arter globalt sett, og det er viktig å gjøre noe med de negative faktorene vi kan påvirke.

Dette kan for eksempel være konkurranse om den samme fisken med fiskeri i noen områder og at fuglene havner i fiskeredskaper som bifangst, sier Hallvard Strøm.

Referanse:

Renner mfl: Catastrophic and persistent loss of common murres after a marine heatwave. Science, 2024. DOI: 10.1126/science.adq433