Brics runder ti medlemsland: – Det blir spennende å se hvordan USA reagerer

Det var Brasil, som for tiden innehar presidentskapet i Brics, som mandag kunngjorde at Indonesia har blitt samarbeidsforumets tiende medlemsland.

Med i underkant av 285 millioner innbyggere er det verdens tredje største demokrati og fjerde største land som nå får en plass ved Brics-bordet.

Utvidelsen innebærer at Brics-landene tar et nytt steg mot å representere 50 prosent av verdens befolkning etter den forrige utvidelsen i januar i fjor, da Iran, Egypt, Etiopia og De forente arabiske emirater ble medlemmer.

Med Indonesias inntog har Brics altså blitt dobbelt så stort det siste året.

– Det er en veldig solid utvidelse som betyr mye for Brics, sier statsviter Sylo Taraku til ABC Nyheter om at Indonesia nå er tatt opp i alliansen.

Flere konsekvenser

Hver gang Brics utvides innebærer det to ting for gruppen, forklarer Taraku.

– Det ene er at gruppen blir mektigere og mer innflytelsesrik, sier han.

– Det andre er at det blir mer utfordrende å samarbeide, fordi det er snakk om store land med ulike interesser. Det kan være krevende, sier Taraku.

En rask titt på de ti medlemslandene illustrerer statsviterens poeng. Her er både autoritære regimer og demokratier, store og små økonomier, fire forskjellige verdensdeler og en lang rekke religioner representert.

På tross av disse forskjellene forsøker Brics-landene å samarbeide om politiske, sikkerhetspolitiske og økonomiske spørsmål. Gruppen møttes sist i den russiske byen Kazan i slutten av oktober, et møte som ble omtalt som ekstra viktig for vertsnasjonen og dens president Vladimir Putin, som har opplevd stor internasjonal isolasjon etter fullskalainvasjonen av Ukraina.

– Spent på Trumps tilnærming

Et viktig tema under toppmøtet i Kazan var den amerikanske dollarens dominans i verdensøkonomien. Russland ønsker at landene skal bli mindre avhengige av dollaren i økonomiske transaksjoner og vil svekke USAs innflytelse. Det er en utfordring for USA og Vesten, mener Taraku.

Han er spent på hvilken tilnærming Trump vil ha til dette. Analytikere har skissert to potensielle alternativer som den påtroppende presidenten har.

– Det ene er å vente og se, og ikke ha en konfronterende holdning og fremstille Brics som en anti-vestlig blokk, fordi det da er lett for at det blir en selvoppfyllende profeti, forteller statsviter Taraku til ABC Nyheter.

– Det andre er å nærmest gå inn i det som en kald krig, sier han.

Taraku er bekymret for konsekvensene av at store internasjonale spørsmål diskuteres i fragmenterte internasjonale organer som G7, G20, Brics og Shanghaigruppen, og tror det bidrar til at verden blir mer fragmentert.

Truer med tollsatser på 100 prosent

Trump virker å være innstilt på å sette hardt mot hardt.

– Vi krever en forpliktelse fra disse landene om at de verken vil opprette en ny Brics-valuta eller støtte at noen annen valuta erstatter den mektige amerikanske dollaren, skrev han på Truth Social sent i november.

Trump truet da Brics-landene med tollsatser på 100 prosent.

– Det blir spennende å se hvordan USA reagerer, sier Taraku.