Elon Musk vil hindre Bidens våpenpakke på 250 milliarder kroner
Donald Trump og Elon Musk ser på oppskytingen av den sjette testflygingen av SpaceX Starship-raketten i Brownsville, Texas, USA, 19. november 2024. Brandon Bell/Pool via REUTERS/File Photo Les mer Lukk
«Dette er ikke ok», skriver Musk på X, som han selv eier.
Ifølge flere medier, blant annet New York Post, har Joe Biden varslet at han vil be Kongressen om ytterligere 24 milliarder dollar, tilsvarende drøye 250 milliarder norske kroner.
Les alt om krigen i Ukraina her
Midlene skal i hovedsak brukes til å fylle opp amerikanske våpen- og ammunisjonslagre, samt å gi Ukraina ytterligere forsyninger av våpen og ammunisjon.
Dersom budsjettforslaget vedtas vil det være Bidens siste militære signatur før han går av som USAs president 20. januar 2025.
Russlands president Vladimir Putin
– En gratis gave for å sabotere president Trump
Den republikanske Utah-senatoren Mike Lee reagerer kraftig på Biden-administrasjonens forslag:
– Kongressen må ikke gi ham en gratis gave for ytterligere å sabotere president Trumps fredsforhandlinger på vei ut døren, advarer Lee.
Samtidig med tautrekkingen i amerikansk politikk, pågår en drakamp internt i Nato om når Ukraina skal få status som Nato-medlem. En Nato-komité i alliansens parlamentariske forsamling ber nå om fortgang i Ukrainas medlemskap.
«Ukraina må bli det 33. medlem av Nato så snart som mulig»
«Medlemslandene oppfordres til å trappe opp den politiske og praktiske innsatsen for å hjelpe Ukraina med å motta en invitasjon og bli det 33. medlem av Nato så snart som mulig», heter det i en ny resolusjonen fra komiteen.
Syv land, inkludert USA, Tyskland og Ungarn, har allerede signalisert at er motvillige til å gi grønt lys for en rask tiltredelse for Ukraina, har Politico tidligere omtalt.
Zelenskyj-regjeringen søkte om Nato-medlemskap i september 2022. I juli 2024 bekreftet forsvarsalliansen Ukrainas «irreversible vei til full euro-atlantisk integrasjon, inkludert Nato-medlemskap».
Se video: Putin: - Det har blitt en global konflikt
Vil fylle opp amerikanske våpenlagre
For å bli medlem av Nato må alle medlemsland gi sitt samtykke. Hittil har Nato signalisert at den militære, økonomiske og humanitære støtten til Ukraina vil fortsette, inkludert leveranser av ammunisjon og avanserte våpensystemer, inkludert luftvernsystemer, langdistanse presisjonsvåpen og kampfly.
Forholdet mellom Nato og Russland er nå svært anspent. Etter at Biden-administrasjonen ga grønt lys for bruk av raketter som kan ramme mål dypt inne på russisk jord, og Russlands avfyring av ballistisk, interkontinental rakett, har begge parter advart om risiko for ytterligere eskalering.
Leder for Natos militærkomité, admiral Rob Bauer.
– Det vil være smartere å angripe bueskytteren
Russlands utenriksminister Sergej Lavrov reagerer kraftig på uttalelser fra Nato-admiral Rob Bauer, som leder Natos militærkomité. Han mener Bauer tar til orde for preventive, forkjøpsangrep mot Russland.
– Det vil være smartere å angripe bueskytteren, det vil si Russland, hvis Russland angriper oss. Vi må ha en kombinasjon av dype presisjonsangrep som kan ta ut våpensystemene som brukes til å angripe oss, sa Bauer på en pressekonferanse, skriver Newsweek.
Han minnet om at selv om Nato er en defensiv allianse, så betyr ikke det nødvendigvis at alliansen bare skal sitte og vente til Nato blir angrepet.
– En tosk eller en provokatør
Det russiske parlamentsmedlem Sergej Mironov, som er leder av partiet «Et rettferdig Russland», var krass i sin kommentar av Nato-admiralens uttalelser.
– Herr Bauer er enten en tosk eller en provokatør. Kanskje begge deler på en gang, sier Mironov til Newsweek. Mironov refererte til Russlands kjernefysiske evner, som inkluderer «et hypersonisk våpen som ingen har beskyttelse mot,» slik Putin har uttalt.
Russlands utenriksminister Sergej Lavrov.
ISW: Russland krever full kapitulasjon
Sergei Naryshkin, sjefen for Russlands utenlandske etterretningstjeneste, avviser å fryse frontlinjen eller opprettelse av demilitariserte soner. Han insisterer på at den eneste måten å oppnå fred på er å fjerne årsakene som tvang Russland til å starte en fullskala invasjon.
«Dette demonstrerer at Russland fortsetter å kompromissløst kreve Ukrainas fulle kapitulasjon. Kreml har gjentatte ganger krevd at Ukraina skal gi fra seg områder av de fire ukrainske oblastene som Kreml ulovlig har annektert, men som russiske styrker for tiden ikke okkuperer, skriver Institute for the study of war (ISW).