Avis boikottes: – Ytringsfriheten i Israel er under press, sier ekspert

Myndighetene kutter alle bånd til Haaretz, skriver NTB. Alle statsfinansierte aktører fikk på søndag beskjed av myndighetene om å bryte all kontakt med Haaretz og unngå å reklamere i Israels eldste avis.

– Ytringsfriheten i Israel er under press og har vært det under hele Netanyahu-regjeringens periode, sier Midtøsten-ekspert og professor i historie ved UiO, Hilde Henriksen Waage, til ABC Nyheter.

Skader Israels legitimitet

Myndighetenes boikott av Haaretz kommer som følge av artikler som avisen har publisert, som regjeringen anser som skadelige for Israels legitimitet og rett til forsvar. Uttalelser om Israel og palestinere i en tale holdt av avisens utgiver, Amos Schocken, skal også være en begrunnelse for den israelske regjeringens boikott.

I talen hevder Schocken at den israelske regjeringen driver med apartheid og nevnte «palestinske frihetsforkjempere», som han senere presiserte ikke refererte til Hamas.

Til tross for at de nylige uttalelsene brukes som årsak til boikottet, har kommunikasjonsministeren, Shlomo Karhi, ønsket å sanksjonere Haaretz siden fjorårets november.

Haaretz er en israelsk avis som regnes som venstreliberal, som publiserer både på engelsk og hebraisk. Avisen har lenge vært kritisk mot politikken til statsminister Benjamin Netanyahu.

Stadig mer autoritær

Benjamin Netanyahu er Israels lengst sittende statsminister, med regjeringsperioder fra 1996 til 1999, 2009 til 2021 og hans nåværende periode siden desember 2022. Han tilhører det konservative sionistiske partiet Likud, og er kjent for sin hardhendte sikkerhetspolitikk.

En regjeringskoalisjon i 2022 førte til at ytre-høyre politikere fikk sentrale ministerposter, og regjeringen begynte sitt arbeid med å endre israelske lover for å utvide sin makt på bekostning av nasjonalforsamlingen og domstolene.

Et av deres viktigste mål var å fjerne en paragraf som lar høyesterett avvise lover som de anser som urimelige. Ved å fjerne den ville den israelske regjeringen være i stand til å gjennomføre lovendringer som høyesterett vil avvise.

Dette førte til et av de største demonstrasjonene i Israels historie, hvor mange fryktet at lovendringen kunne føre landet vekk fra dets demokratiske styresett, der regjeringen ikke har noen rettslige begrensninger.

– Det var demonstrasjoner med mellom 50.000 til 150.000 mennesker hver lørdag som protesterte for å beskytte demokratiet i Israel, som de mente regjeringen var i ferd med å undergrave og ødelegge, forteller Waage.

– Israel beveger seg i stadig mer autoritær retning, legger hun til.

Strammer grepet om pressen

Myndighetene i Israel ønsker å få gjennom et forslag som skal privatisere det israelske offentlige kringkastingsselskapet, kjent som Kan.

Jurister sier at forslaget sender en «klar og alvorlig beskjed» at «kritikk av myndighetene eller publisering av materiale som ikke er i regjeringens favør, kan føre til tiltak mot det mediebyrået», skriver The Times of Israel. En journalistforening anklager regjeringen for å «begrense pressefriheten».

Utenlandske medier begrenses også i Israel. Tidligere i år ble Al Jazeeras kontorer i Israel stormet av soldater, og hele nyhetsbyråets virke ble stengt i landet. Israelske myndigheter nekter journalister adgang til Gazastripen for å hindre dekning av deres krigføring.

– Nå ønsker også regjeringen å boikotte Haaretz, Israels ledende liberale avis, som også leses av et stort internasjonalt publikum, sier Waage.

– Dette må sies å være nok en spiker i likkisten til pressefriheten i Israel, konkluderer hun.