Krigen i Ukraina balanserer på Stalins linjer

Disse trelinjene, opprinnelig til for å redusere erosjon og beskytte avlinger, har nå blitt avgjørende skjulesteder og strategiske posisjoner for både Volodomyr Zelenskyjs og Vladimir Putins soldater.

For ukrainske artillerienheter gir trærne både dekning fra droner og den nødvendige tiden til å bygge bunkere og forsvarsstrukturer.

I en operasjon rettet mot russiske styrker nær Selydove i Donetsk-regionen, planla soldatene fra 15. brigade nøye hvilken av de få meter brede trelinjene de ville plassere deres artilleri i. Her kan soldatene operere mer skjult og bevege seg med større trygghet i et ellers flatt og eksponert landskap.

Les mer om krigen i Ukraina her!

– Linjen er liv

Trelinjene har blitt kritiske i dagens krigføring, der teknologi som droner og satellitter ellers gjør det nærmest umulig å holde posisjoner skjult. Trærne skaper et naturlig skjold som kan skjule soldater og utstyr for fiendens overvåkning. De tjener også som gangveier til fronten og som dekning for å samle soldater før angrep.

Samtidig gir de en sjelden mulighet for soldatene til å få kontakt med naturen – en pause fra de gjørmete og åpne skyttergravene som dominerer frontlinjen.

Oleksandr, i den ukrainske nasjonalgarden, forteller at kontroll over strategiske vindbrytere kan avgjøre om man vinner eller taper et slag:

– Trelinjen er liv.

Maksim, lagets skytter, forteller hvordan de beste posisjonene ofte er høyere opp i terrenget, slik at soldatene får bedre radiosignal for dronene sine og et høyere skytepunkt. På denne måten kan de effektivt overvåke fienden og avfyre presise angrep.

Men vindbryterne byr også på utfordringer. For det første bruker russiske styrker dem på samme måte, og begge sider kjemper om kontroll over disse strategisk viktige posisjonene. Når russiske styrker avdekker hvor ukrainske enheter befinner seg i trelinjene, tar det sjelden lang tid før fiendtlig artilleri og droner konsentrerer seg om området, og soldatene må ofte trekke seg tilbake for å unngå angrep.

Se video: Ukraina slipper løs «kamp-taxi»

Strategisk verktøy

Vindbryterne ble opprinnelig plantet som en del av landbruksreformer da Josef Stalin fortsatt ledet Sovjetunionen.

Movchan Valentyna, direktør ved Institutt for biomedisinske teknologi ved Universitetet i Ukraina, forteller at et enormt antall personer ble rekruttert for å plante dem.

– Det er kanskje den eneste positive arven fra de forferdelige tidene, sier Valentyna.

De beskytter mot jorderosjon, fungerer som habitat for dyreliv og øker avlingene betydelig.

Selv om trærne gir dekning, skaper årstidene nye utfordringer. Bladene som nå gir skjul, vil falle, og etter hvert som høsten går mot vinter, blir det stadig vanskeligere å gjemme seg.

Kunsten å velge vindbrytere

Hver side vet hvor stor taktisk fordel disse trelinjene kan gi. Over te og kaffe ved et lite trebord diskuterer soldatene i 15. brigade kunsten å velge vindbrytere for en artillerienhet.

Vanligvis mottar en kommandant ordre om et generelt område og skyteretning. Deretter må lagene speide etter levedyktige posisjoner. Brede og tette vindbrytere verdsettes høyt, forteller soldatene. De gir flere alternativer for å skjule kjøretøy og utstyr. Soldatene graver ut posisjoner hvor kanonen kan installeres og en separat dekningsposisjon som de dekker med stokker og jord.

Posisjonene kan vare i et par måneder hvis frontlinjene forblir statiske, men når den ene siden erobrer territorium, må soldatene raskt flytte seg.

De siste dagene har flere artilleriangrep og droner sveipet gjennom treradene der de ukrainske styrkene gjemmer seg. Soldatene vet at de snart må finne et nytt skjulested før trelinjenes dekning forsvinner.