Norge alene om motstand mot EUs fornybardirektiv – Island og Liechtenstein vil si ja

– Å få innlemmet fornybardirektivet i EØS-avtalen har høy prioritet hos oss, sier Islands EU-ambassadør Kristjan Andri Stefansson til NTB.

Fra Liechtenstein kommer samme beskjed.

– Vi er rede til å inkorporere fornybardirektivet, med noen små tilpasninger når det gjelder transport og drivstoff, sier EU-ambassadør Pascal Schafhauser.

Full splid

Fornybardirektivet (RED II-direktivet) er en del av Ren energi-pakken til EU, som ble innført i 2018 og 2019. Den består av fire direktiver og fire forordninger.

Pakken er merket som EØS-relevant, men i Norge er det full splid i regjeringen i saken.

Mens Senterpartiet som kjent har satt seg på bakbeina og vil si nei til Ren energi-pakken, har Arbeiderpartiet åpnet for å innlemme fornybardirektivet – men vente med resten av Ren energi-pakken.

Men også det sier Sp nei til.

Irritasjon i EU

Den norske splittelsen har medført at saken har trukket ut i langdrag – til stor irritasjon i EU.

EUs energikommissær Kadri Simson har lagt tungt press på EØS-landene for å få fortgang i saken.

Gjentatte ganger har hun krevd at direktivet innføres for å sikre like vilkår for aktørene i EUs energimarked, som omfattes av EØS-avtalen.

Det vakte oppsikt da hun i mars ga EØS-landene frist til å innlemme direktivet innen midten av august.

Den fristen ble ikke holdt.

Straffetiltak

EU har også truet med straffetiltak, noe Simson senest gjentok på en pressekonferanse denne uka.

– EØS-landene vet selv hva konsekvensene er om de ikke følger opp sine forpliktelser i EØS, sa hun.

Eventuelle straffetiltak vil potensielt også kunne ramme Island og Liechtenstein.

Men det vil de foreløpig ikke uttale seg om.

– Ingen kommentar, svarer Stefansson på NTBs spørsmål om hva han synes om at splittelsen i den norske regjeringen bremser prosessen.

Før prosessen med å innlemme direktivet kan starte, må EØS-landene bli enige seg imellom om å si ja eller nei. Deretter følger forhandlinger med EU om eventuelle tilpasninger.

Høy fornybarandel

Hensikten med direktivet er først og fremst å få opp andelen fornybar energi i EU-området til minst 32 prosent, samt sikre desentralisert fornybar kraftproduksjon bedre markedsvilkår.

I likhet med Norge har verken Island eller Liechtenstein noen problemer med å nå målsettingen i fornybardirektivet. På Island er fornybarandelen 85 prosent, mens den i Liechtenstein er på nesten 97 prosent.

I Norge er fornybarandelen på over 98 prosent.

Nylig ble det også slått hull på Senterpartiets argument om at fornybardirektivet vil redusere det kommunale selvstyret og fjerne kommunenes rett til å legge ned veto mot vindkraft på land.

Ifølge Aftenposten konkluderer KS nå med at «med god nasjonal gjennomføring vil direktivet ikke medføre noen vesentlige innskrenkninger av kommunalt selvstyre».