Tøft politisk klima for USAs nyankomne innvandrere

Ivanni Herrera (28), fra Venezuela, var gravid i åttende måned da hun ble tvunget til å forlate krisesenteret for hjemløse i Denver i delstaten Colorado. Det var en dag i november i fjor.

Hun måtte ta sin 4 år gamle sønn Dylan i den ene hånden, i den andre dro hun en koffert med donerte klær og tepper hun fikk med fra krisesenteret. Denver har huset mer enn 30 000 migranter i løpet av de siste to årene. Mange av dem har vært fra kriserammede Venezuela.

Kjøpte et telt

Det første Herrera gjorde, var å kjøpe et telt for pengene hun og mannen hennes hadde samlet inn fra tigging på gaten.

Paret ventet til det ble mørkt med å reise sitt nye hjem. De valgte en gresskledd stripe langs den travle gjennomfartsveien i forstaden til nabobyen Aurora, kjent for sin store innvandrerbefolkning.

– Vi ønsket å dra til et sted hvor det var folk. Det føltes tryggere, forteller Herrera (28) på spansk.

Den natten sank temperaturen til null. Hun holdt gråtende sønnen tett inntil kropper for å holde ham varm.

Solskinnshistorier i sosiale medier

I løpet av de siste to årene har rekordmange familier fra Venezuela kommet til USA for å søke et bedre liv for seg og barna.

Flere år tidligere hadde Herrera flyktet fra Venezuela til Ecuador på grunn av den økonomiske krisen i hjemlandet. Men i Ecuador var heller ikke livet enkelt. Som mange i hennes generasjon, fant Herrera informasjon om livet i USA i sosiale medier.

Hun kjente ikke mange som hadde flyttet til USA, men på bilder og i videoer av venezuelanere på Facebook og Tiktok smilte unge mennesker og familier i fine klær. De poserte foran nye biler og skrøt av sine gode, nye liv.

Rapporter fra U.S. Border Patrol viser at det ikke bare var Herrera som fant inspirasjon til å krysse landets sørlige grense. Omtrent 320 000 venezuelanere har forsøkt å krysse den sørlige grensen siden oktober 2022 – mer enn de foregående ni årene til sammen.

Glamorøst i sosiale medier

Bare uker etter å ha ankommet USA begynte Herrera å lure på om migrantenes suksess, som hun hadde sett i sosiale medier, var ekte. Nå tror hun illusjonen om livet i USA var en del av «un red de engaño», et nettverk av bedrag.

Istedenfor et glamorøst liv har den lille familien oppdaget at de befinner seg midt i en samfunnspolitisk konflikt om hvor mye hjelp migranter skal få – eller om de i det hele tatt skal få noe.

I 2023 kom det rundt 2,5 millioner innvandrere til USA over den sørlige grensen for å søke asyl. Den store strømmen av mennesker skapte enorme problemer og førte til en opphetet debatt. President Joe Bidens mer liberale politikk fikk skylden for den økte tilstrømmingen. Da Donald Trump var president kom langt færre asylsøkere.

I sitt første store intervju som presidentkandidat lovet USAs visepresident Kamala Harris strengere innvandringspolitikk.

Det rekordhøye antallet migranter ved USAs grense mot Mexico har lenge vært en av hovedsakene for Trump. Et av hans valgløfter er at han som president vil stenge grensen for innvandring.

Mange amerikanere har gitt uttrykk for at de er mer bekymret for innvandring enn for økonomien.

Vanskelig søknadsprosess

Midt i dette klimaet befinner nå Herrera og familien hennes seg.

For å få en lovlig jobb kreves det at migranter gjennomfører en dyr og komplisert søknadsprosess. En prosess mange gir opp før de en gang har forsøkt. Noen er hjemløse og satser på fremmede menneskers vennlighet for å overleve. Mange må sove på gata – selv om de er gravide.

I februar vedtok bystyret i Aurora en resolusjon der de ber andre byer og ideelle organisasjoner om ikke å sende eller hjelpe migranter til byen, fordi myndighetene «for øyeblikket ikke har økonomisk kapasitet til å finansiere nye tjenester relatert til krisen.»

Likevel kommer stadig nye – ikke minst på grunn av det store spansktalende miljøet her.

Har trappet ned hjelpen

Denver har slitt med å holde tritt med strømmen av migranter. Mange har ankommet med busser chartret av Texas, som ønsket å demonstrere virkningen av den økte immigrasjonen. Tjenestemenn i Denver forteller at de har hjulpet rundt 42 700 migranter siden i fjor, enten ved å gi dem husly eller en bussbillett til en annen by.

Opprinnelig tilbød byen migranter med familier seks uker på hotell. Men i mai trappet byen ned tilbudet til nylig ankomne migranter, som nå bare får tre dager på hotell.

I dag kommer færre migranter til Denver-området, men strømmen har ikke stanset. Det fører til at familier camper på egen hånd, uten støtte. og barn får ikke begynne på skolen.

Herrera er en av mange som lever fra dag til dag. Den amerikanske drømmen er langt unna.