Folkerettseksperter: Presset på Israel må økes

Få timer etter at ICJ fredag beordret Israel til umiddelbart å innstille angrepene mot Rafah på Gazastripen, falt det nye israelske bomber over byen.

Det samme skjedde søndag da minst 45 mennesker, over halvparten av dem kvinner, barn og eldre, ble drept i et israelsk angrep mot en teltleir for internt fordrevne i Rafah.

Den israelske hæren hevdet at angrepet var rettet mot «et Hamas-anlegg», ble utført «med presisjonsvåpen» og at det var legitimt i henhold til folkeretten. Omverdenen er ikke enig.

Ikke akseptabelt

Utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) kaller angrepet et alvorlig brudd på ordren fra ICJ og mener presset på Israel nå må trappes opp.

- Den internasjonale domstolens kjennelse om å stanse operasjonen i Rafah er bindende og skaper folkerettslige forpliktelser. Israels fortsatte krigføring der representerer derfor et klart brudd på folkeretten. Det er ikke akseptabelt, sier han til NTB,

EUs utenrikssjef Josep Borrell understreker også at ICJs kjennelse er bindende.

– Alle må respektere ordrene fra ICJ og folkeretten, skriver han på X.

Barbarisk

Frankrikes president Emmanuel Macron legger ikke skjul på at han er rasende etter søndagens angrep.

– Disse operasjonene må stanse, skriver han på X.

– Barbarisk, tordner Irlands utenriksminister Micheál Martin.

– Folkeretten gjelder for alle, også for Israel og deres måte å krige på, slo Tysklands utenriksminister Annalena Baerbock fast.

– Vær sikker: Israel stanser ikke denne galskapen før VI får den til å stanse, konstaterer FNs spesialrapportør for menneskerettigheter i de okkuperte palestinske områdene, Francesca Albanese.

Sikkerhetsrådet

Folkerettseksperter NTB har snakket med, deler Albaneses syn og etterlyser økt norsk og internasjonalt press på Israel for å få landet til å etterleve ordren fra ICJ.

– Hovedredskapet skal være Sikkerhetsrådet, og det tror jeg vil komme. Spørsmålet er da selvsagt om USA på nytt vil nedlegge veto, sier jussprofessor Terje Einarsen ved Universitetet i Bergen.

– ICJs ordre er for så vidt bindende for FNs medlemsland og må respekteres av alle. Spørsmålet blir da om USA ved å nedlegge veto begår en ulovlig handling ved å motvirke gjennomføringen av ICJs ordre, sier han.

Dette spørsmålet er i liten grad diskutert, konstaterer Einarsen.

Eide mener også at Sikkerhetsrådet må på banen.

- Sikkerhetsrådet skal sørge for at ICJs kjennelser blir overholdt. Rådet må nå komme sammen for å handle i denne saken. Det er svært viktig for å sørge for domstolens og folkerettens legitimitet, sier han.

Sanksjoner

– Dersom USA legger ned veto, må de øvrige medlemslandene agere. Man får ikke vedtatt sanksjoner mot Israel i FN, noe som ellers ville ha vært en naturlig oppfølging når en stat ikke retter seg etter ordrer fra ICJ, mener Einarsen.

Den norske sanksjonsloven gir i dag ikke regjeringen anledning til å innføre ensidige sanksjoner, men kan endres dersom det er politisk vilje til det. Norge kan også gå sammen med andre land om å innføre sanksjoner, påpeker han.

– Dersom EU vedtar sanksjoner, er det hjemmel for å slutte opp om dem, sier Einarsen.

Press fra sivilsamfunnet

Politisk vilje er ofte et resultat av press fra sivilsamfunnet, konstaterer jussprofessor Jo Stigen ved Universitetet i Oslo.

– Demonstrasjoner er viktig, vi må bruke ytringsfriheten og si klart ifra. Plage lederne våre verbalt, sier han til NTB.

Boikottaksjoner er også veien å gå, mener Stigen.

– Jeg har selv en datter som sammen med kjæresten bruker en app med en liste over israelske produkter de ikke vil kjøpe. Dette har jeg sansen for, sier han.

Han er mer forsiktig med å ta stilling i spørsmål som gjelder akademisk boikott, forskningssamarbeid og samhandel med Israel.

– Slike tiltak bør nok i så fall settes i verk mer samlet, men dette er politikk, sier Stigen.

Grotesk angrep

Stigen kaller søndagens angrep mot Rafah grotesk og konstaterer at det føyer seg inn i rekken.

– Selv om det var Hamas-folk der som benyttet sivile som menneskelige skjold, noe som er et brudd på folkeretten, så gir ikke dette Israel rett til å bryte folkeretten, sier han.

– Folkeretten kan akseptere noen sivile tap dersom den militære gevinsten er høy nok, men dette er ute av proporsjoner. Det står ikke i forhold til det de måtte oppnå militært, slår Stigen fast.

Einarsen er enig.

– Ser man på dette angrepet isolert, så framstår det som en krigsforbrytelse og føyer seg inn i rekken av israelske angrep mot beskyttede mål, sier han.

– Ser man det i sammenheng, kan det også være ledd i en forbrytelse mot menneskeheten og folkemord, sier Einarsen.