Midtøsten-eksperter: Sterkt politisk signal, men uklar vei videre
Nærmere 150 land i verden har nå anerkjent Palestina som uavhengig stat, og Israels krigføring på Gazastripen har på nytt satt søkelys på palestinernes skjebne. Dette bildet er fra en demonstrasjon i Barcelona i Spania. Les mer Lukk
– Hovedvekten av norsk anerkjennelse er symbolsk, all den tid palestinerne ikke kontrollerer territoriet, mener professor emeritus Nils Butenschøn som har fulgt Midtøsten-konflikten tett siden 1980-tallet.
– Men det gjelder for så vidt også andre stater vi har anerkjent, legger han til.
– Det politiske signalet av anerkjennelse er veldig sterkt, og jeg tror det vil ha effekt på det som måtte komme av politiske prosesser, sier han til NTB.
– Dette innebærer også ytterligere diplomatisk isolasjon av USA, påpeker han.
Tviler
Om det overhodet lar seg gjøre å etablere en levedyktig palestinsk stat innenfor grensene fra før 1967, stiller Butenschøn seg tvilende til.
– Samtidig med at stadig flere stater anerkjenner Palestina, mister palestinerne gradvis kontrollen over sitt eget territorium gjennom massiv utbygging av israelske bolsetninger og infrastruktur i de okkuperte områdene, sier han.
– Man risikerer derfor å ende opp med et Palestinastan, en slags bantustan som det man hadde i Sør-Afrika under apartheid, en type statsdannelse som er under fullstendig israelsk kontroll, uten militære styrker eller kontroll over egne grenser, sier han.
Udemokratisk
Norge anerkjenner nå også en svært udemokratisk stat, konstaterer Butenschøn.
– Israel har på mange måter lyktes i å etablere et palestinsk politisk system under president Mahmoud Abbas som ikke er demokratisk og der det ikke har vært valg siden 2006, sier han.
– Norge har anerkjent en stat som ikke finnes, konstaterer professor Hilde Henriksen Waage.
– Årsaken er at det ikke lenger var noen andre verktøy igjen som kunne ha fått denne konflikten over på et fredelig spor og tilbake til forhandlingsbordet, sier hun til NTB.
Israel er isolert
Norge har forlatt det 30 år gamle standpunktet om at en framforhandlet fredsavtale skulle resultere i opprettelse av en palestinsk stat, et standpunkt som har gjort oss unnfallende overfor Israel, påpeker hun.
– Israels regjering har nå vist hele verden at de ikke vil ha noen fredelig løsning, de vil ikke ha noen tostatsløsning, de vil ikke snakke om hva som skal skje den dagen krigen mot Gazastripen er over, sier Waage.
– Dette viser hvor isolert og ensom Israel nå er i verden. Det må også Israel etter hvert forholde seg til, mener hun.
Waage mener i likhet med Butenschøn at det er et paradoks at Norge nå bidrar til å støtte opp om dagens palestinske ledelse på Vestbredden.
– Regimet i Ramallah er ikke bare udemokratisk, det er korrupt og har veldig liten støtte blant palestinere flest, sier hun.
Enstatsløsning umulig
– Vi mangler en samlende representant for det palestinske folk, som vi hadde under Yasser Arafat. Det er mye som kan sies om ham, men han var faktisk en samlende leder for palestinerne, sier Waage.
Hun deler også Butenschøns tvil om hvorvidt det lenger lar seg gjøre å etablere en levedyktig palestinsk stat på det som er igjen av Vestbredden og Gazastripen.
– Problemet er at det bare fins dårlige løsninger å velge mellom. Mange vil nok hevde at den eneste rimelige og rettferdige løsningen er en enstatsløsning med like rettigheter for alle, men det kommer Israel aldri til å tillate. Tostatsløsningen er derfor den eneste mulige, sier hun.
Tostatsløsningen er død
Tostatsløsningen er død, men Norges anerkjennelse av Palestina er et forsøk på å bidra til gjenoppliving, mener seniorforsker Jørgen Jensehaugen.
– Den nåværende israelske regjeringen er imot en fredsprosess som kan lede til en tostatsløsning, for dem er en tostatsløsning helt hårreisende, sier han til NTB.
Jensehaugen tror likevel at Norges anerkjennelse av et Palestina bestående av hele Vestbredden og Gaza og med Øst-Jerusalem som hovedstad, kan bidra til å skape et visst momentum.
– Det styrker i hvert fall den politiske ledelsen på palestinsk side som mener at en tostatsløsning er mulig og at man skal ha tro på internasjonale prosesser, sier han.
Ikke nok
– Men dette er jo ikke en stat som har full uavhengighet, de har ikke territoriell kontroll, de er under okkupasjon. Men de har en politisk administrasjon som styrer på deler av Vestbredden, og de er representert i mange internasjonale fora, sier Jensehaugen.
Han tror likevel ikke at Norges og andre europeiske lands anerkjennelse av Palestina som stat vil skape nok momentum til at tostatsløsningen gjenopplives.
– Jeg tror dessverre ikke det, det er ingenting som tyder på det, sier han.