Sultens farlige konsekvenser

I begynnelsen av mai uttalte FNs mat- og landbruksorganisasjon (WFP) at det nå er full hungersnød i det nordlige Gaza. Det betyr at minst hver femte person der ikke har nok å spise, og at nesten hvert tredje barn er akutt underernært. Og ifølge WFP sprer hungersnøden seg sørover langs Gazastripen.

Akkurat nå får Gazas sultende befolkning størst oppmerksomhet internasjonalt, men sulten herjer også i mange andre land, som i Afghanistan, Sudan, Etiopia, Kongo og Honduras, for bare å nevne noen.

FN understreker at verden er langt fra i rute til å nå målet om å utrydde sult innen 2030. Tallene går faktisk feil vei. Det var 702 til 828 millioner mennesker globalt som var underernært i 2022. Det er 150 millioner flere enn før covid-19-pandemien startet, ifølge FN.

Går på lavbluss

Sulten er skrevet så tydelig i ansiktene og kroppene til menneskene som lider. Men vet vi egentlig hva som skjer i kroppen når den sulter?

Selv kan vi kjenne på det hvis vi kanskje bare går en halv eller hel dag uten å spise noe særlig. Vi blir mer slitne og sløve, vi kjenner et stikk i magen, men det går egentlig greit. Men for den som sulter, er det ikke bare snakk om en dag, men dag etter dag. Og det verste – de vet ikke når de kan få mat og føle seg mett igjen. Da går kroppene deres i lavbluss.

– Kroppen reduserer rett og slett sine behov. Den er smart på den måten, forteller Mia Hejdenberg, medisinsk humanitær rådgiver i Leger Uten Grenser (MSF).

Fempunkts skala

Sult er det siste trinnet på en fempunktsskala. Det betyr ekstrem matmangel og at grunnleggende behov ikke kan dekkes.

I de første stadiene føler man seg sliten og maktesløs, og da begynner kroppen å prioritere.

– Når kroppen ikke får i seg næring, mister den muskelmasse og dette gjør deg svak og at du mister utholdenhet. Jeg har sett fireåringer som ikke lenger kan gå fordi de har mistet muskelstyrke, forteller Anneli Eriksson, som er sykepleier og forskningsspesialist ved avdeling for global folkehelse ved Karolinska Institutet (KI).

Hejdenberg forklarer at kroppen svekkes på flere måter og at hjertet blir påvirket.

– Man får blodmangel og færre røde blodlegemer, som igjen gjør det vanskeligere å transportere oksygen rundt i kroppen. Den fokuserer mer på de livsnødvendige funksjonene og stenger ned alt annet, forklarer hun.

Skjeve saltnivåer i blodet

Flere organer, blant annet nyrene, går i dvale når kroppen sulter.

Man kan få forhøyede natriumverdier mens kaliumverdien synker. Samtidig kan diaré føre til at verdiene blir lave.

– Det er vanlig med forstyrrelser, at saltnivået i blodet rett og slett blir skjevt, sier Eriksson, som har jobbet med underernærte barn i mange år.

Problemer med diaré

Barna får ofte diaré, men man kan ikke bare begynne å gi dem regelmessig rehydrering, for da risikerer de å samle opp for mye væske. I kombinasjon med at hjertet ikke klarer å pumpe som normalt, risikerer barnet å utvikle en livstruende tilstand.

Barn med alvorlig akutt underernæring mangler muskler og fett, og kroppen har derfor vanskelig for å holde riktig temperatur. Hypotermi – for lav kroppstemperatur – er en livstruende tilstand.

Ekspertene understreker at for lavt blodsukker, hypoglykemi, også er en risiko hos underernærte barn. Både hypotermi og hypoglykemi er viktige årsaker til at barn kan dø av underernæring.

Barn er de mest sårbare

Et voksent menneske kan overleve opptil tre uker uten mat, selv om dette varierer fra individ til individ. Barn er langt mer utsatt, spesielt barn under fem år.

– Noen barn med alvorlig akutt underernæring hovner opp. Det gjør at noen kan forveksle dem med lubne barn, sier Hejdenberg.

Immunforsvaret blir også ekstra sårbart under sult. Det er ikke uvanlig at barn som lider av underernæring også har infeksjonssykdommer.

– Man kan få blodforgiftning uten feber. Det eneste tegnet er at du har lav temperatur i stedet for feber. Immunforsvaret fungerer rett og slett ikke som det skal, sier Eriksson.

– Derfor gir vi noen ganger underernærte barn antibiotika som mottiltak, fordi det er vanskelig å oppdage om de er syke, legger hun til.

Måler armtykkelsen

Underernæring hos barn måles ved å sammenligne barnets vekt og høyde, men det kan være komplisert og tidkrevende. En enklere måte er å måle midtre overarmsomkrets. Et barns overarmsomkrets måles med et bånd med delt inn i forskjellige farger/skala. Hvis det er rødt, er barnet akutt underernært.

– Da har barnet ikke lenger fett og muskelmasse igjen på armen, det er bare beinet med hud rundt, sier Eriksson.

Foreldre kan læres opp til å måle omkretsen på overarmen på barna. Ser de at det blir gult eller rødt, må de altså forsøke å søke hjelp.

Et barn som har vært underernært kan få problemer også senere i livet fordi mangel på ernæring kan påvirke deres fysiske og kognitive evner. Men Eriksson understreker likevel at barn ofte har en evne til å bli friske.

– Barn kan gå fra å være helt avmagret til å løpe og leke på relativt kort tid, sier hun. Men da må de altså få hjelp.