Franske myndigheter: Deler av Ny-Caledonia er ikke lenger under kontroll

En mann står foran en utbrent bil etter opptøyer i Noumea på Ny-Caledonia onsdag denne uken. Foto: Nicolas Job / AP / NTB Les mer Lukk

Deler av Ny-Caledonia er ikke lenger under statlig kontroll, og nye sikkerhetsforsterkninger skal sendes til området, opplyser franske myndigheter.

– Forsterkninger ankommer for å ta kontroll over områdene som har unnsluppet oss de siste dagene og hvor kontrollen ikke lenger er ivaretatt, sa den franske regjeringens høykommissær for territoriet, Louis Le Franc, på en pressekonferanse i Noumea fredag.

– Alle urbane områder der vi har mistet kontroll over, skal legges under kontroll igjen, sa han.

Politiforsterkninger fra Frankrike var begynt å ankomme fredag. Fredag kveld ventes antallet å ha økt fra de nåværende 1700 politifolkene til 2700 politifolk.

Torsdag kveld var situasjonen relativt rolig, men det er fortsatt konfrontasjoner og bekymringer i Noumea by, uttalte Le Franc på pressekonferansen fredag.

Han varslet distribuering av mat og medisiner til befolkningen, og sa at spesialistteam skal fjerne veiblokader som aktivister har satt opp de siste dagene.

Fem drept

Le Franc kunngjorde at en person mistenkt for drap under de pågående opptøyene, har overgitt seg.

– En gjerningspersoner har overgitt seg. Letingen fortsetter etter de øvrige, sa Le Franc på pressekonferansen.

Opptøyene i det franske territoriet i Stillehavet er de verste siden 1980-tallet. Fem personer er så langt drept, blant dem tre unge personer som tilhørte urfolksgruppen kanak. For to av drapene har politiet pågrepet de mistenkte.

I tillegg er en politibetjent drept. Et medlem av gendarmeriet, den paramilitære franske politistyrken, døde torsdag som følge av et vådeskudd.

Flere hundre personer er såret i opptøyene, og Frankrike har innført unntakstilstand og forbudt bruk av Tiktok.

Strid rundt stemmerett

Striden står om en lovendring som skal gi stemmerett og dermed mer politisk innflytelse til om lag 25.000 franske innvandrere som har bodd sammenhengende på Ny-Caledonia i over ti år. Fram til nå har stemmeretten til alle som ikke bodde der før 1998, vært «frosset».

Noen lokale ledere frykter at lovendringen kan gå ut over urbefolkningen kanak. Aktivister har reagert med sinne på lovendringen og satt fyr på bedrifter, satt biler i brann, plyndret butikker og bygget veiblokader de siste dagene, noe som har hindret tilgangen til medisin og mat for befolkningen, ifølge myndighetene.

– Vår oppfordring om ro, fred og forsoning begynner å nå gjennom. Det er viktig at personene som begynte disse sammenstøtene, som satte opp blokadene, hører dette, sa Le Franc fredag.

Øyas regjering uttalte fredag at man har nok mat til to måneders forbruk og at problemet er distribueringen.

Kritiserer Aserbajdsjan

Frankrikes innenriksminister Gérald Darmanin gikk torsdag hardt ut mot Aserbajdsjan, som han beskylder for å blande seg inn i den politiske situasjonen på Ny-Caledonia.

– Frankrike er suverent på sitt eget territorium, sa han til France 2.

Ifølge Radio New Zealand undertegnet folkevalgte fra Aserbajdsjan og Ny-Caledonia i forrige måned en samarbeidsavtale.

Det skjedde etter at den tidligere sovjetrepublikken i juni i fjor inviterte separatister fra de franske territoriene Martinique, Fransk Guyana, Fransk Polynesia og Ny-Caledonia til en konferanse i Baku.

Under møtet i Aserbajdsjans hovedstad ble Baku Initiative Group stiftet. Dens uttalte mål er å støtte «frigjøring og anti-kolonialistiske bevegelser», ifølge det franske nyhetsbyrået AFP. Gruppen har fordømt den franske regjeringens forslag til endringer i valgloven for Ny-Caledonia.

– Vi avviser fullstendig de grunnløse beskyldningene, sier Ayhan Hajizadeh, talsperson for Aserbajdsjans utenriksdepartement etter Darmanins anklager.

– Vi tilbakeviser enhver forbindelse mellom lederne for kampen for frihet i Caledonia og Aserbajdsjan, fortsetter han.