Gynekologiske instrumenter har ikke endret seg mye siden antikken
Slik ser et vaginalt spekulum ut i messing fra antikken. Originalen ble funnet i Pompeii og stilles nå ut i nasjonalmuseet i Napoli. (Foto: Science Museum Group / Creative Commons 4.0 licence https://creativecommons.org/licenses/by/4.0/ ) Les mer Lukk
– Det er forbløffende hvor like de gamle instrumentene er de moderne versjonene som fortsatt brukes på kvinner verden over, skriver Tone Enden, forsker og lege ved Oslo universitetssykehus, i Tidsskrift for Den norske legeforening.
Hun sikter til de gynekologiske instrumentene som stilles ut i Statens museum for arkeologi i den italienske byen Napoli. De som romerne brukte rundt år 0.
Poenget er at flere av dem ikke har endret seg særlig mye siden da.
Spekelumet settes inn vaginaen, håndtakene roteres for å utvide avstanden mellom bladene og for å gi tilgang til livmoren. (Foto: Science Museum Group / Creative Commons 4.0 licence) Les mer Lukk
Det gjelder spesielt vaginalt spekulum, mener Enden.
Gynekologen må se inn i skjeden
Selv om instrumentet fra antikken har liknende mekanismer som det vi har i dag, har det blitt modernisert fra tid til annen opp gjennom historien.
Sist gang spekulumet ble endret, var i 1850-årene. Dette er det samme som gynekologer bruker i dag.
– Noen basis-instrumenter har forblitt uforandret over mange år, bekrefter Kathariina Laine, forsker i gynekologi ved Universitetet i Oslo.
Disse eldgamle kirurgiske instrumentene ble funnet i den gamle romerske byen Pompeii ved dagens Napoli. Arkeologer fant 40 instrumenter i det som blir kalt House of the Surgeon. Les mer Lukk
– Kanskje er det fordi en gynekologisk undersøkelse fortsatt skjer på samme måte som før. En gynekolog må se inn i skjeden, sier hun.
Derfor tror hun ikke vaginalt spekulum kan moderniseres i særlig stor grad. Hun påpeker at det finnes tiltak som kan gjøre bruken av spekulumet mer behagelig, som for eksempel å holde det varmt eller bytte det ut med varianter i plast.
Hostetrikset
Et annet instrument ifølge Enden er uforandret, er kuletangen.
Dette er en tang med to spisse haker som brukes til å få tak i livmorhalsen ved innsetting av spiral.
Tone Enden er publiseringsredaktør i Tidsskrift for Den norske legeforening. Les mer Lukk
Mange av oss som har sittet i gynekologstolen, vet hva det er snakk om. Kuletangen gjør sin inntreden etter at spekelumet er ført inn i skjeden og gaper opp.
Så ber legen deg om å hoste.
Akkurat da knepper hun på kuletangen for å få tak i livmorhalsen din.
Dette kalles forresten hostetrikset.
Ikke mindre smertefullt med bedøvelse
– Å feste kuletangen på livmorhalsen er litt smertefullt, men mye avhenger av teknikk, forteller gynekolog og forsker Risa Lonnée–Hoffmann ved NTNU til forskning.no.
– Et alternativ er å sette lokalbedøvelse i forkant, men dette gjør omtrent like vondt, sier hun.
Om hostetrikset faktisk gjør det mindre smertefullt å få tak i livmorhalsen, er tvilsomt. En studie fra 2020 viser at smerten var lik uavhengig av om gynekologen ba kvinnene hoste eller ikke.
Finnes kuletangen for menn?
Tone Enden skriver i Tidsskriftet at hun har lurt på når man ellers i historien har kommet opp med et instrument som skal undersøke et friskt organ hos en våken pasient og som ser så brutalt ut som kuletangen.
– Om det var en mann som skulle undersøkes, hadde en forbedret versjon trolig kommet for lenge siden – det vil si hvis kuletangen hadde blitt tatt i bruk i det hele tatt, skriver hun.
Selv om den ikke har endret seg mye på mange hundre år, har terskelen for å bruke kuletangen, endret seg, ifølge Lonnée–Hoffmann.
– De aller fleste gynekologer bruker den bare når det er absolutt nødvendig. Og med god teknikk tåler de aller fleste kvinner dette bra, sier hun.
Kan erstattes med sugekopp
Det finnes faktisk alternativer til kuletangen.
I en studie fra i fjor sammenliknet forskere kuletangen med et nyutviklet instrument som festes til livmorhalsen med et lite sug.
Sammenlignet med kvinnene som fikk innsatt spiral med bruk av kuletang, var det mindre blødning og mindre smerte med den nye prototypen.
Om det nye instrumentet vil bli tatt i bruk blant norske gynekologer, er usikkert.
Dette vil bare skje hvis funnene kan reproduseres og det er kommersiell interesse for produktet, ifølge Enden.
Ulik varianter av vaginalt spekulum som det så ut på 1300- 1400- og 1500-tallet. (Foto: Wellcome Trust / Wikimeida commons / CC BY-SA http://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0/ ) Les mer Lukk
Et nytt spekulum laget i Norge
Det finnes også folk i Norge som prøver å gjøre gynekologiske instrumenter mer skånsomme og moderne.
Slik ser en hegarstift ut som ble funnet i et abortskrin på et loft i 2020. Hvilket år instrumentet er fra, er usikkert. Les mer Lukk
En gynekolog og jordmor ved Nordlandssykehuset har laget nye instrumenter som skal gjøre opplevelsen av å gå til gynekolog mer behagelig.
De utviklet en ny type vaginalt spekulum som har tynne, elastiske sidevegger og er laget i plast istedenfor metall. Det er også helt lydløst.
For nyvinningene fikk de Helse Nords innovasjonspris i 2022.
Utvide og skrape ut livmoren
Det finnes andre gynekologiske instrumenter som heller ikke har endret seg på flere hundre år, ifølge Risa Lonnée–Hoffmann.
Det gjelder hegarstift og curette.
Hegarstift brukes til å utvide livmorhalsen.
– Her kan man gi medikamentell behandling for å myke opp livmorhalsen i forkant, for at det ikke skal gjøre så vondt, forteller Lonnée–Hoffmann.
Førsteamanuensis Risa Anna Margaretha Lonnée-Hoffmann. Les mer Lukk
Hun forteller om alternativer til instrumentet, som for eksempel en tynn stav som selv utvider seg langsomt.
– Men det er upraktisk, sier hun.
Instrumentet curette brukes til å skrape ut livmoren.
– Den blir brukt i mye mindre grad nå etter at nye teknikker har kommet til, som bruker vakuum eller endoskopiske teknikker i istedenfor, sier Lonnée–Hoffmann.
Slår et slag for gynekologene
I artikkelen i Tidsskriftet spør Enden hva vi i nær framtid kan forvente av bedre utforming og innovativ funksjonalitet på instrumenter og medisinsk utstyr for kvinners underliv.
Denne curetten ble funnet i det samme abortskrinet som hegarstiften i 2020. Opprinnelsesåret er ukjent. Les mer Lukk
Kathariina Laine mener gynekologene har vært både innovative og frempå.
– Det å sette fokus på to instrumenter og konkludere med at disse indikerer manglende utvikling eller manglende utviklingsvilje blant gynekologer, er ganske smalt, sier hun – og sikter til spekulumet og kuletangen.
– Kvinnehelse og gynekologi er så mye mer enn disse to instrumentene.
Hun mener det har skjedd mye utvikling på området.
Kathariina Laine er forsker i gynekologi ved Universitetet i Oslo. Les mer Lukk
– Når det gjelder kirurgiske behandlinger og instrumenter, har gynekologene alltid vært i front med å ta i bruk mer skånsomme metoder for pasientene, sier Laine.
– Gynekologene er svært opptatt av kvinnehelse og hva som er best for kvinner. Det er ingen andre yrkesgrupper som er sterkere advokater for hva som er best for kvinner enn gynekologene, sier hun.
(Denne saken ble først publisert på Forskning.no).