Folkemord er vanskelig å bevise

Aldri mer, sa verden etter nazistenes folkemord på jøder og andre under andre verdenskrig. Det resulterte i Folkemordkonvensjonen, som Israel nå anklages for å ha brutt. Disse fangene ble frigjort av amerikanske soldater fra en konsentrasjonsleir i Østerrike i mai 1945. Foto: AP / NTB Les mer Lukk

Etter andre verdenskrig og nazistenes massedrap på millioner av jøder, avga verdens ledere et høytidelig løfte: Aldri mer. Men slik gikk det ikke.

Løftet ble nedfelt i FNs folkemordkonvensjon, som Den internasjonale domstolen (ICJ) nå etterforsker Israel for å ha brutt i krigen på Gazastripen.

Konvensjonen ble vedtatt av FNs hovedforsamling i 1948, samme år som David Ben Gurion proklamerte opprettelse av staten Israel i det britiske mandatområdet Palestina.

At det nå er nettopp Israel som anklages for folkemord, blir av mange sett på som et stort paradoks.

– Folkemordkonvensjonen er direkte knyttet til Det tredje rikes forsøk på å utrydde et folk, det jødiske folk, ikke bare i Tyskland, men i Øst-Europa og Russland, sier professor Mary Ellen O’Connell ved Notre-Dame-universitetet i USA.

Over 26.000 palestinere er drept i de israelske angrepene siden oktober, flertallet av dem kvinner og barn. Over 60 prosent av alle boliger på Gazastripen er ifølge FN helt eller delvis ødelagt, 1,7 millioner mennesker er drevet på flukt og hundretusener sulter som følge av blokaden Israel har innført.

Sør-Afrika anklager Israel for folkemord, og ICJ har konkludert med at det er grunn til å reise sak. Israel kaller anklagen grunnløs og hevder at landet i tråd med folkeretten fører en forsvarskrig mot den militante Hamas-bevegelsen.

Hva er folkemord?

«Konvensjon om forhindring og avstraffelse av forbrytelsen folkemord» definerer folkemord som forbrytelser som begås i den hensikt å helt eller delvis ødelegge en nasjonal, etnisk, rasemessig eller religiøs gruppe.

Det kan skje ved å drepe medlemmer av gruppen, på alvorlig vis påføre medlemmer av gruppen «legemlig eller sjelelig skade» eller ved bevisst å påtvinge gruppen levekår som helt eller delvis tar sikte på å ødelegge medlemmene.

I henhold til konvensjonen er det også straffbart å oppfordre til folkemord, forsøke å begå folkemord eller inngå i en sammensvergelse som planlegger folkemord.

Forpliktet til å hindre og straffe

153 stater har ratifisert konvensjonen og har dermed forpliktet seg til å gjøre alt i sin makt for å forhindre folkemord samt straffeforfølge dem som gjør seg skyldige i dette.

Norge ble i juli 1949 tredje land i verden til å ratifisere konvensjonen, noe staten Israel også gjorde åtte måneder senere.

Teksten i konvensjonen inngår også som en del av Roma-statuttene som Den internasjonale straffedomstolen (ICC) bygger på. Mens ICJ behandler saker mellom stater, dømmer ICC personer.

Vanskelig å bevise

Opp gjennom årene har det blitt fremmet mange anklager om folkemord, men historien har vist at det ofte kan være vanskelig å bevise at intensjonen virkelig har vært å helt eller delvis ødelegge en folkegruppe.

– Det viktigste er at det som skjer blir gjort i den spesifikke hensikt å ødelegge en gruppe, sier førsteamanuensis Marieke de Hoon ved universitetet i Amsterdam.

Man må kunne bevise at regjeringen hadde til hensikt å drepe disse menneskene, ikke at mange ble drept som følge av ordinære krigshandlinger, sier O’Connell.

Sør-Afrika mener å ha lagt fram beviser for det første, blant annet ved å vise til uttalelser fra israelske statsråder og ledere. Noen av dem har tatt til orde for å tømme Gazastripen for palestinere, andre har oppfordret til massedrap på sivile.

Malcolm Shaw, som inngår i Israels juridiske team, avviser dette og hevder at det er snakk om «tilfeldige sitater som ikke er i samsvar med regjeringens politikk».

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Over 26.000 palestinere er ifølge helsemyndighetene i Gaza drept i israelske angrep siden oktober, og 70 prosent av ofrene har vært barn og kvinner. Les mer Lukk

​Srebrenica og Ukraina

I 2007 slo ICJ fast at Serbia «brøt sin forpliktelse til å forhindre folkemord» da bosniske serbere massakrerte rundt 8000 menn og gutter i Srebrenica i 1995.

Domstolen behandler for tiden også to andre folkemordsaker. Ukraina har anklaget Russland for folkemord etter invasjonen for snart to år siden, en invasjon som Russland på sin side hevder var påkrevd for å stanse et pågående folkemord på etniske russere i Ukraina.

ICJ kom i den saken med en såkalt midlertidig forføyning og påla Russland å stanse invasjonen, noe ledelsen i Moskva valgte å overse.

Israel og Myanmar

Om Israel akter å etterleve påleggene fra ICJ , som blant annet krever at landet etterlever konvensjonen, straffer dem som oppfordrer til folkemord og sørger for at tilstrekkelig nødhjelp slipper inn i Gaza, gjenstår å se.

ICJ behandler også en anklage mot militærjuntaen i Myanmar om folkemord på den muslimske rohingya-minoriteten. Den anklagen ble formelt fremmet av Gambia.

Verken Gambia eller Sør-Afrika er direkte involvert i sakene de har anmeldt, men viser til at konvensjonen pålegger alle som har ratifisert den til å engasjere seg for å forhindre eller stanse folkemord.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

800.000 tutsier og moderate hutuer ble i løpet av få måneder drept under folkemordet i Rwanda i 1994. Dette bildet er fra et minnested i Ntarama i Rwanda. Les mer Lukk

Jugoslavia, Rwanda og Kambodsja

To tidligere FN-tribunaler har også behandlet folkemordsaker, det ene for det tidligere Jugoslavia, det andre for Rwanda.

Jugoslavia-tribunalet avsa flere dommer, blant annet mot bosniaserbernes leder Radovan Karadzic og militære leder Ratko Mladic.

Den siste gjenlevende Røde Khmer-lederen, Khieu Samphan (92), soner en livstidsdom for folkemord i Kambodsja. Les mer Lukk

Rwanda-tribunalet fant Jean Paul Akayesu skyldig i folkemord for rollen han spilte da 800.000 tutsier og moderate hutuer ble drept av Rwandas regjeringshær og hutumilits i 1994. 62 andre ble også dømt for medvirkning.

ICC har tiltalt Sudans tidligere leder Omar al-Bashir for folkemord på nærmere 300.000 mennesker i Darfur-regionen, men det nåværende regimet i landet har hittil nektet å utlevere ham til Haag.

I Kambodsja har en domstol, bestående av både lokale og internasjonale dommere, dømt to av Røde Khmer-regimets tidligere ledere for folkemord.