Tyskerne tar til gatene i protest mot ytre høyre

Folk holder opp mobiler i protest mot partiet Alternativ for Tyskland og høyreekstremisme under en demonstrasjon foran den tyske Riksdagen i Berlin sist søndag. Foto: Ebrahim Noroozi / AP / NTB Les mer Lukk

Da massedeportasjon av utlendinger ble et diskusjonstema for Tysklands nest største parti, eksploderte protestene mot Alternativ for Tyskland (AfD).

Flere titusener har deltatt i demonstrasjoner over hele Tyskland. Det skjer etter avsløringen av at to AfD-politikere deltok på et møte for å diskutere massedeportasjon av «uassimilerte innbyggere» til en «modellstat i Nord-Afrika». Av noen er denne planen sammenlignet med nazistenes opprinnelige plan om å deportere europeiske jøder til Madagaskar.

– De har gått over streken for lenge siden, sa demonstrant Stepan Kalsh til nyhetsbyrået Reuters under en demonstrasjon i Köln.

Avviser at de vil deportere

Det har vært demonstrasjoner over hele landet. Statsminister Olaf Scholz og utenriksminister Annalena Baerbock har også deltatt.

Det populistiske ytre høyrepartiet Alternativ for Tyskland avviser at deportasjonsplanene inngår i partiets politikk. AfD rir høyt på meningsmålingene, som gang på gang forteller at de er nest største parti nasjonalt i Tyskland.

Partiet har høstet fordømmelse fra politiske ledere, og også fra sikkerhetstjenesten som aktivt overvåker partiet. Olaf Scholz oppfordrer demonstrantene til å stå opp mot ytterliggående høyrefanatikere.

Blitt store på ti år

Bildene av titusenvis av demonstranter som trosser minusgrader, kan tyde på at reaksjonen kommer nå. I Berlin gikk demonstrantene under bannere som: «Nazister, nei takk», «Det kjennes som 1933, forby AfD nå» og «Etterforsk og forby AfD».

Det er ti år siden AfD ble stiftet, og partiet utgjør nå en politisk kraft. Samtidig har de tradisjonelt to største partiene sosialdemokratiske SPD og konservative CDU mistet oppslutning.

Kraftig fall for regjeringskoalisjonen

Koalisjonen mellom SPD, De grønne og liberale FDP har nå rundt 30 prosents oppslutning på meningsmålingene. Det er et kraftig fall fra valgseieren i 2021 da de overtok regjeringskontorene med 52 prosent av velgerne bak seg. Den sittende regjeringskoalisjonen er en av de minst populære i nyere tysk historie.

Dette har gitt grobunn for en protestkultur der misnøyen gir næring til AfD som på de fleste målinger nå samler rundt 20 prosent av velgerne. De økonomiske utsiktene for 2024 gjør det ikke enklere for regjeringen å vinne tilbake oppslutning. Tyskland sliter med høye energikostnader, strenge lånebegrensninger og langsiktige strukturelle utfordringer som mangel på arbeidskraft.

Flere populister danner parti

Flere andre populistiske partidannelser er i emning i Tyskland. Det venstreradikale ikonet Sahra Wagenknecht stiftet nylig partiet BSW – Fornuft og rettferdighet. Hun har markert seg med populistiske standpunkter om Øst-Tyskland, immigrasjon og flyktninger. Den tidligere sikkerhetstjenestemannen Hans-Georg Maassen kunngjorde nylig at han vil danne et nytt parti. Han nyter stor popularitet hos migrasjonsmotstandere.

Den store testen på tilstanden i tysk politikk kommer 9. juni. Da er det både valg til EU-parlamentet og lokalvalg i halvparten av Tysklands 16 delstater. Stor oppslutning om populistiske partier i disse valgene vil gi dem større legitimitet.

AfD kan vinne delstatsvalg

Den største velgertesten kommer i de tidligere øststatene Thüringen, Sachsen og Brandenburg, som alle avholder delstatsvalg i september. Her ligger AfD an til gjøre det svært godt.

Ifølge statsviteren Stefan Marschall ved Universitetet i Düsseldorf kan det fragmentariske politiske landskapet føre til at det dannes mindretallsregjeringer i disse delstatene.

– Vi kan også oppleve delstatsregjeringer ledet av AfD. Det er et scenario vi ikke har opplevd tidligere. Innvandring synes å bli det store spørsmålet ettersom de etablerte politikerne forsøker å stjele temaet fra de populistiske partiene, sier Marschall til Reuters.