Tormod Heier: – Ukrainske soldater sendes i felt etter fem ukers trening

Kappløpet om hvem som holder ut lengst, og hvem som har flest og best våpen, pågår for fullt.

Mens hundretusener av soldater ligger døde igjen på slagmarken, har ingen av partene planer om fred. Nå gjelder det å holde ut til siste mann og påføre fienden størst mulig tap.

Les alt om krigen i Ukraina her

– Noe av optimismen og fremtidstroen svinner hen

Men den ukrainske medvinden er i løpet av de siste månedene snudd til kraftig motvind i påvente av vestlige leveranser av ammunisjon og våpen.

– Basert på meningsmålingene som er utført i Ukraina sist høst og vinter kan det virke som at noe av optimismen og fremtidstroen svinner hen. Ikke minst grunnet den noe mislykkede sommeroffensiven i 2023. Dette kan også gi seg utslag i problemer med å rekruttere flere soldater.

Det sier professor Tormod Heier ved Stabsskolen til Forsvarets høyskole til ABC Nyheter.

– Situasjonen er mer prekær enn man vil innrømme

Ukraina trenger flere soldater, men å mobilisere flere hundre tusen ukrainske menn, slik Volodymyr Zelenskyj har signalisert, kan virke ambisiøst.

– Det at soldatene sendes til frontlinjen etter bare fem ukers opptrening tyder på at situasjonen er mer prekær enn man vil innrømme. Det går neppe ubemerket hen blant den mannlige befolkningen i Ukraina at mangelen på artillerigranater er prekær, og at risikoen for liv og helse øker dramatisk, poengterer Heier.

Han viser til at det daglige ukrainske forbruket av artillerigranater i sommer var opptil 10.000 granater. I dag har tallet sunket til om lag 2.000 granater på grunn av stor mangel på ammunisjon. Vesten har lovet nye forsyninger, men de kommer for sent, og det er for lite. Russerne på sin side bruker anslagsvis 10.000 artillerigranater i døgnet.

– Drepende, bokstavelig talt

– For moral og forsvarsvilje er dette, sett fra Kyiv, drepende, bokstavelig talt, konstaterer professor Tormod Heier.

– Ukraina har mottatt enorme mengder vestlig materiell, trent opp titusenvis av soldater utenlands og etablert nye brigader i Ukraina. Hvor er disse ressursene nå?

– Mange av disse ressursene er fortsatt i pågående operasjoner. Men mye av utstyret, avdelingene og soldatene er også slitt ned, ødelagt eller brukt opp. Dette er fordi kraftsamlingen fra sommerens offensiv møtte på mye sterkere russisk motstand enn det som var forventet, eller som ukrainske og vestlige myndigheter håpet på, svarer Heier.

(Artikkelen fortsetter under video)

Video: Ukraina: «Nei, dette er ikke fra Star Wars»

– Har mer enn nok med å holde stillingene

Han mener den viktigste ressursen, pansrede mekaniserte brigader støttet fra luftforsvaret og spesialstyrkene, mangler nesten helt i det ukrainske forsvaret.

– I dag sendes ukrainske soldater i felten etter bare fem ukers trening, i forband som sjelden overstiger kompanier og tropper. Dette ser også ut til å være tilfelle på russisk side. Dermed blir det ingen store endringer på bakken fordi de små seirene ikke er store nok til å omsettes til et strategisk gjennombrudd, forklarer professoren ved Stabsskolen til Forsvarets høyskole.

Heier tror det er usannsynlig at Ukraina vil åpne nye fronter inne i Russland.

– De ukrainske styrkene har mer enn nok med å holde stillingene gjennom året i påvente av å bygge opp en mer samtrent offensiv landstyrke, som sammen med luftstyrker kan gjenvinne noe av initiativet i krigen.

– Ukraina vil kunne påføre naboen i øst enkelte smertelige tap

– Det sies at Ukraina per nå er Europas sterkeste militærmakt, etter Russland og Nato, på grunn av de store våpenleveransene. Vil Ukraina på sikt kunne true Russland?

– Nei, jeg tror ikke det. Ukraina vil kunne påføre naboen i øst enkelte smertelige tap, for eksempel ved å angripe høyverdige mål som broer, kommandoplasser, våpenlagre og jernbanelinjer. Men den ukrainske forsvarsevnen vil i 2024 har mer enn nok med å forsvare seg selv langs en 1.000 kilometer lang frontlinje. Samtidig som de møysommelig bygger opp igjen en ny pool av offensive fullmekaniserte panserstyrker, som sammen med luftstyrker først skal narre russerne, og deretter bryte igjennom de sterke russiske forsvarsstillingene.

– Russland har brukt opp 90 prosent av styrkene sine

Tormod Heier mener Ukraina fortsatt er for svakt til å kunne hamle opp med sin russiske nabo, selv om landet har mottatt avanserte våpensystem fra en rekke vestlige land.

– Per i dag trener og opererer de fleste ukrainske styrkene på lave tropps- og kompaninivåer, og dette utgjør ingen trussel for verdens største land, selv om Russlands hærstyrker, ifølge amerikanske etterretningsrapporter, har brukt opp 90 prosent av styrkene sine siden invasjonsdagen i 2022, oppsummerer militæreksperten.