Krig på sosiale medier: Psykologen advarer mot «emosjonell utmattelse»

Under Gulfkrigen i 1991 sendte internasjonale TV-kanaler direkte fra Bagdad i det USA slapp bomber over byen. Krigen omtales ofte som den første TV-krigen.

Selv om sosiale medier har vært en del av livene våre i over et tiår nå, var det også først i forbindelse med Ukraina-krigen vi fikk den første SoMe-krigen.

Om vi ville eller ikke dukket det opp videoer og bilder fra krigen på appene på telefonene våre. Og særlig Tiktok, et sosialt medium med en veldig ung brukergruppe, spredte ufiltrerte bilder ut til brukerne sine.

Nå skjer det igjen – med større kraft enn noen gang. Og psykolog Atle Dyregrov advarer.

Se video: Her trosser legene i Gaza advarslene

Noen påvirkes mer enn andre

Først med Hamas’ terrorangrep 7. oktober, og nå med Israels brutale krigføring i Gaza, har flere opplevd det som nesten uunngåelig å bli eksponert for tragiske bilder og videoer av døde mennesker, drept i hensynsløse angrep. Det er barn helt ned i spedbarnsalder, blodig og støvete etter bombene, tullet inn i hvite laken mens familier desperat skriker.

Les mer om krigen mellom Israel og Hamas her!

Det er naturlig at det påvirker oss – og det er også bra. Men noen blir mer berørt enn andre, ifølge psykolog Atle Dyregrov.

– For mennesker som selv har opplevd krig kan det trigge vonde minner og traumer. I tillegg finnes det mennesker som generelt er «utrygge», og allerede lever med en slags fremtidsfrykt på grunn av andre kriser som klima og økonomi, sier han til ABC Nyheter.

Konstant eksponering til krig, kriser og elendig het trigger håpløsheten hos mennesker.

– Men sterke inntrykk som dette kan feste seg i minne t hos oss alle, og det kan komme tilbake til oss både i drømmer og i våken tilstand, legger han til.

Dyregrov er en av Norges fremste på krisepsykologi. Han er professor emeritus ved Senter for krisepsykologi ved Universitetet i Bergen og har i over førti år arbeidet tett på krig og traumatiske hendelser, og ikke minst sett følgene av dem. Blant annet folkemordet i Rwanda i 1994, jordskjelvet i Tyrkia i 1999, tsunamien i Indiahavet i 2004 samt terrorangrepet i regjeringskvartalet og på Utøya 22. juli 2011.

Skremmende utvikling

Men å konstant bli eksponert for slike grusomme bilder kan også ha en annen veldig uheldig effekt, advarer Dyregrov.

– Den stadige eksponeringen kan gjøre oss for vant, og det emosjonelle trykket forsvinner. Vi blir emosjonelt utmattet og makter ikke å forholde oss til, eller reagere på det. Dette er noe jeg som fagmann synes er urovekkende.

Mange husker kanskje bildet fra 2015 av den druknede syriske flyktninggutten Alan Kurdi skylt opp på land. Den gangen satte bildet en støkk i den vestlige verden, og flyktningkrisen i Middelhavet ble for alvor satt på kartet. Nå trengs det mer, mener Dyregrov. Mer brutalitet, mer tragedie, for å vekke de samme følelsene.

– Det er skremmende at vi har blitt vant til det.

(Artikkelen fortsetter under bildet).

Psykologen oppfordrer folk til å passe på inntak av slike nyheter og inntrykk om mulig.

– Vi trenger den boblen, og trenger ikke å ta inn det forferdelige hele tiden.

Han understreker likevel at vi ikke må stenge det helt ute – vi må fortsatt bry oss!

– Men vi trenger ikke å se alt for å forstå og vite at det skjer ting, legger han til.

– En bjørnetjeneste å følge med på alt

Norsk presse har fått sterk kritikk for å ikke vise de verste bildene fra krigen, men Dyregrov mener det er lurt å være forsiktig med å vise de verste bildene.

At de verste inntrykkene er så åpent og spredt på sosiale medier, hvor mange barn er, bekymrer psykologen. Han oppfordrer foreldre sterkt til å følge med på hva som dukker opp på barnas sosiale medier.

– Foreldre, men også folk generelt må bevisstgjøres på hva dette gjør med oss mentalt.

Situasjonen hjelpes ikke av at det nå skjer så mange kriser på en gang, mener Dyregrov.

– Men vi gjør oss selv en bjørnetjeneste om vi skal følge med på og føle med alt, avslutter han.