Ukrainas styrker sliter med en skjult fiende

Psykoterapeut Oleh Hukovskyi er fullt klar over at det er begrenset hva han får til på den korte tiden. Foran ham sitter en gjeng med soldater og følger intenst med.

Veggene er helt hvite. Det eneste som skiller seg ut er stativblokken Hukovskyi har med seg. Det er den som gjør dette rommet i Øst-Ukraina til et klasserom.

De ukrainske soldatene er samlet for å gjennomføre et kurs i hvordan å mestre stress i krig, skriver Reuters.

«DJ» er en tidligere fabrikkarbeider fra sentrale Ukraina. Han er en av deltagerne på Hukovskyis kurs.

– Jeg har mareritt, og de utmatter meg. Når jeg får litt tid til å hvile, sover jeg overhodet ikke, forteller han til de andre soldatene.

Se video: Soldater suspendert: – Vil ha sex på stranden i Gaza

– Ikke mulig under forholdene

Den tidligere psykiateren sluttet seg til de væpnede styrkene omtrent seks måneder etter at Russland startet en fullskala invasjon i februar 2022. Han leder nå en psykologisk støttegruppe tilknyttet den 67. mekaniserte brigaden.

Kurset dekker grunnleggende psykologisk teori og mestringsmetoder. Soldatene lærer seg også pusteøvelser for å få kontroll på stressreaksjoner under de intense kampene.

– Alt vi gjør, er for å stabilisere dem til en viss grad, og det er alt. Så det er ikke for bli helt kvitt noen av symptomene. Det er ikke mulig under de forholdene vi jobber under, sier den 41 år gamle terapeuten til Reuters.

Samtidig som mange soldater som søker psykologisk hjelp, vender tilbake til kamp etter korte pauser, sendes noen mer alvorlige tilfeller til videre behandling ved rehabiliteringssentre borte fra fronten.

Voksende utfordring

Hukovskyi er en av hundrevis av fagfolk og frivillige over hele Ukraina som behandler soldater for mentale helseproblemer. Utfordring er voksende for de stadig mer pressede ukrainske styrkene.

Mange av de som kjemper meldte seg frivillig. Det betyr at de hadde liten, om noen, forberedelse på intense kamper under artilleri-, morter- og droneangrep.

Dana Vynohradova, Hukovskyis nestkommanderende, forteller at Ukraina har en hær av mobiliserte borgere som før krigen var lærere, kunstnere, poeter, IT-spesialister eller arbeidere. Kapasiteten til å gjennomføre omfattende psykologisk opplæring for dem finnes ikke.

Det ukrainske militæret har forsøkt å rekruttere flere mennesker til beredskap for psykologisk støtte. De svarer imidlertid ikke på hvordan rekrutteringen har gått.

De ukrainske styrkene vil heller ikke kommentere hvor mange soldater som har fått rådgiving etter stressreaksjoner siden invasjonens start.

Angst, frykt og skyld

Reuters har intervjuet 13 personer involvert i støtte til troppene og fire soldater under behandling. Soldatene er i alt fra kortvarig pleie over noen dager til flere uker med rehabilitering for mer alvorlige tilfeller av traumer og amputerte som lærer å leve med skadene sine.

Utmattelse, stress, angst, frykt og skyld. Dette er ord som går igjen i deres beskrivelser. I tillegg snakker de om kameratskap, en følelse av plikt til å haste tilbake til enhetene de tjente i, og sterk motivasjon for å drive fienden tilbake.

Oleh Hukovskyi mener ukrainske soldater ikke blir rotert ofte nok. Når krigen fortsetter og de russiske forsvarslinjene holder stand, vokser presset på ukrainske myndigheter for å rekruttere flere.

Han forteller at 45 dager ved fronten er en slags grense. Blir soldatene lenger enn dette, er risikoen større for alvorlige og langsiktige traumer.

Denne uken sa Zelenskyj at Ukrainas forsvar ber om å mobilisere ytterligere nesten 500.000 personer.

– Psyken varte ikke evig

DJ forteller etter kurset hvordan han ikke var forberedt på intensiteten i kampene. Det var først da han kom til fronten han virkelig forsto hva han var med på.

– Først forstod jeg ikke hva morter-, tank-, artilleribeskytning var. Det viste seg at psyken min ikke kunne vare evig, sier DJ.

Rundt halsen hans henger det ukrainske våpenskjoldet. Soldaten forteller at han nå lider av posttraumatisk stresslidelse.

Ifølge en gruppeleder bestemmer soldatene selv om de vil søke psykologisk rådgivning. Noen av soldaten nevner imidlertid at enhetskommandanter kan gi anbefalinger hvis de ser tegn til bekymring.

I etterkant av intervjuet forteller «DJ» at han ikke er sendt tilbake til fronten. Han trenger mer hjelp.