Henry Kissinger var en hyllet og hatet realpolitiker

Kissinger døde i sitt hjem i delstaten Connecticut onsdag. Det opplyste rådgivningsselskapet Kissinger Associates som Kissinger grunnla og ledet siden 1982, i en uttalelse natt til torsdag norsk tid.

Kissinger var fortsatt aktiv etter at han fylte 100 år i mai i år, med deltakelse i møter i Det hvite hus, publisering av en bok om lederskapsstil, og han vitnet foran en komité i Senatet om Nord-Koreas atomtrussel.

I juli dro han på et overraskende besøk til Beijing der han møtte Kinas president Xi Jinping.

Flyktet fra jødeforfølgelsene

Som 15-åring flyktet Kissinger sammen med foreldrene og lillebroren fra jødeforfølgelsen i Tyskland, først til London, senere til New York.

Under andre verdenskrig ble han tilknyttet amerikansk etterretning og sendt til Tyskland, der han blant annet ledet jakten på Gestapo-offiserer i Hannover.

Etter krigen ble det studier, som endte med en av de lengste doktorgradsavhandlinger i statsvitenskap noensinne levert ved Harvard-universitetet.

Kissinger skapte tidlig debatt, blant annet da han i 1957 tok til orde for bruk av taktiske atomvåpen for å vinne kriger. Han høstet også kritikk ved å argumentere med at moral og opinionens meninger er uvesentlig i utenrikspolitikken, all den tid ledere blir enige seg imellom.

Nixon-rådgiver

Kissinger la aldri skjul på at han ønsket å påvirke amerikansk utenrikspolitikk og engasjerte seg tidlig på republikansk side, først som rådgiver for Nelson Rockefeller da han gjorde tre mislykkede forsøk på å bli partiets presidentkandidat på 1960-tallet.

Det siste forsøket tapte Rockefeller til Richard Nixon, som vant presidentvalget i 1968. Han hentet inn Kissinger som sin nasjonale sikkerhetsrådgiver og utnevnte ham i 1973 til utenriksminister.

Da Nixons presidentperiode endte med skandale og avgang, lot etterfølgeren Gerald Ford Kissinger fortsette som utenriksminister. Samme år ble han tildelt Nobels fredspris sammen med Nord-Vietnams forhandlingsleder Le Duc Tho.

Tildelingen utløste store protester, Nobelkomiteen ble anklaget for å belønne krigsforbrytere, og krigen i Vietnam var langt fra over.

Le Duc Tho takket nei til prisen, og Kissinger kom heller ikke til Oslo for å hente den.

Realpolitiker

Kissinger framsto i alle år som eksponent for såkalt realpolitisk tenkning i internasjonal sammenheng. Han mente praktiske og realistiske betraktninger om maktforhold må ligge til grunn for forhandlinger og kompromisser, ikke moralske betraktninger om hva som er rett og galt.

Dette lå til grunn da han var med på å utforme avspenningspolitikken overfor Sovjetunionen, og det samme var tilfelle da han i 1972 ryddet vei for Nixons besøk hos formann Mao og etablering av diplomatiske forbindelser med det kommunistiske Kina.

Krigsforbrytelser

Den britisk-amerikanske forfatteren Christopher Hitchens tok i 2001 et nådeløst oppgjør med Kissingers fortid i boken «The Trial of Henry Kissinger».

I boken dokumenterer han i detalj hvordan Kissinger gjennom sin innflytelse medvirket til «krigsforbrytelser, forbrytelser mot menneskeheten, brudd på folkeretten, kupp, drap, bortføringer og tortur i land som Vietnam, Kambodsja, Bangladesh, Øst-Timor, Chile og Kypros».

Flere land forsøkte forgjeves å få Interpol til å avhøre ham om «Operasjon Kondor», en USA-støttet plan der militærdiktaturene i Argentina, Brasil, Chile, Paraguay og Uruguay samordnet sin forfølgelse av opposisjonelle.

Avgraderte dokumenter viste i 2003 blant annet hvordan Kissinger på 1970-tallet ba militærregimet i Argentina om å trappe opp kampen mot venstreorienterte, kjent som «den skitne krigen».

Hundretusener av liv

Da Kissinger i 2016 besøkte Oslo på invitasjon fra Nobelinstituttet og Universitetet i Oslo, ble han møtt av demonstranter og protester.

– Kissinger har stått bak mange tvilsomme handlinger både i Latin-Amerika og ikke minst i Indokina som indirekte har kostet hundretusener av liv, slo professor Benedicte Bull den gang fast.

Barnebarnet til Chiles tidligere president Salvador Allende, som ble styrtet i et USA-støttet kupp i 1973, skrev et følelsesladet brev i anledning besøket:

– Min bestefar fikk valget mellom å gi fra seg presidentmakten til de høyreekstreme kuppmakerne eller å dø. Han valgte å kjempe til siste slutt og døde i ruinene av presidentpalasset og det chilenske demokratiet, skrev Pablo Sepúlveda Allende.

– At nettopp Norge, som tok imot tusenvis av chilenske flyktninger etter militærkuppet, nå hyller Kissinger, er vanskelig å tro, konstaterte han.

Ble lyttet til

Til tross for anklagene om krigsforbrytelser og medvirkning til kupp, var Kissinger i alle år en populær samtalepartner for ledere og politikere både i USA og andre land.

Når han kom på besøk, sto dørene åpne både i Washington, Beijing, Moskva, London og Paris.

Betraktningene hans falt ikke alltid i god jord, som da han tre måneder etter den russiske invasjonen av Ukraina i 2022 ba ledelsen i Kyiv om å innse realitetene og åpne for å la Russland beholde Krim-halvøya og de opprørskontrollerte delene av Donetsk og Luhansk.

Advarte

Som 100-åring advarte han mot en storkonflikt mellom USA og Kina og sammenlignet dagens situasjon med tiden før første verdenskrig.

– USA bør inngå «en stilltiende avtale» med Beijing og dempe retorikken, anbefalte han.

Kissinger advarte samtidig mot å demonisere Russlands president Vladimir Putin.

– Putin må ikke sees på som Hitler, men som en karakter fra Dostojevskij, sa han.