Raftopris-vinneren: – Kunne ikke ha forestilt meg å feire i Bergen, mens folket mitt dør i Gaza

Artikkelen ble først publisert på Panorama nyheter.

– Jeg er skuffet og opprørt over at jeg ikke kan være i Bergen, sier Khaled Quzmar, som leder Defense for Children International - Palestine (DCIP).

På søndag skulle han motta årets Raftopris på Den Nationale Scene i Bergen, for organisasjonens over 30 år lange arbeid med å avdekke, dokumentere og etterforske overgrep mot palestinske barn. Slik blir det ikke.

– I teorien kunne jeg reist, men det ville vært risikabelt, og jeg blir værende for å følge situasjonen i Gaza og fortsette å hjelpe barna. Jeg kunne ikke ha forestilt meg å feire i Bergen nå, sier Quzmar.

Han blir derfor på den okkuperte Vestbredden, der DCIP nå har innført nye sikkerhetstiltak på grunn av den økte trusselsituasjonen. Organisasjonen fortsetter også arbeidet sitt i Øst-Jerusalem, men ikke på arbeidsstasjonen i Gaza.

– Vi har to ansatte i Gaza som jobber med å dokumentere overgrep mot barn. Men arbeidet er nå stanset, det er umulig. På grunn av de pågående angrepene må de i stedet søke tilflukt sammen med familiene sine. De har allerede måtte flytte på seg tre ganger på grunn av de israelske evakueringsordrene.

Tidligere denne uken gikk det likevel nesten helt galt.

– De hadde flyttet inn i et nytt hus, og så traff en bombe bygningen ved siden av. De ble skadet av glasskårene. Men takk Gud at de fortsatt er i live!

Samtidig har over 11 000 andre mennesker i Gaza mistet livet siden 7. oktober, ifølge de siste tallene fra palestinske helsemyndigheter, som også FN mener at er pålitelige. På grunn av de unge befolkningene i de palestinske områdene er svært mange av de drepte barn.

– Vi hadde aldri forventet denne tragedien. Og hvorfor? Det er barn!

Ble kåret før krigen

Rafto-prisen er imidlertid et lite lys i mørket, ifølge DCIP-lederen.

– Siden vi startet arbeidet for 30 år siden, tror jeg dette er den første positive overraskelsen vi har fått.

Sammen med prisen, mottar også DCIP en pengegave på i overkant av 220 000 kroner til arbeidet sitt.

– Den økonomiske støtten er ikke det viktigste. Det er budskapet prisen sender til verden og de som forsøker å kriminalisere oss. Timingen er også veldig viktig, sier Quzmar.

Tildelingen har imidlertid ikke noe med eskaleringen av konflikten å gjøre, ifølge Raftostiftelsens leder Jostein Hole Kobbeltvedt.

– Vinneren ble kunngjort og annonsert 21. september, over to uker før krigen brøt ut, sier Rafto-lederen.

Den uavhengige priskomiteen, som valgte DCIP til årets vinner før det endelig ble vedtatt av Rafto-styret, gjorde det også ut fra alle nominasjonene som hadde kommet inn før nominasjonsfristen 1. februar.

– De fikk prisen for arbeidet de har gjort i over 30 år for barns rettigheter i de okkuperte palestinske områdene. De har både utfordret palestinske myndigheter og israelske myndigheter på rettighetsbruddene deres mot barn.

Kobbeltvedt mener likevel at Israel som okkupasjonsmakt har et særlig ansvar for rettighetene til barna i de okkuperte områdene og for å stanse barnerettsbrudd og rettsstatsbrudd.

Terrorstemplet

– DCIP står på israelske myndigheters terrorliste og har bånd til Folkefronten for Palestinas frigjøring (PFLP), som også står på EU, USA, og Canada sine terrorlister. Var dette oppe til vurdering da organisasjonen ble valgt som vinner?

– DCIP arbeider under et ekstremt press og trusler. Etter de israelske myndighetene utpekte DCIP og fem andre palestinske menneskerettighetsorganisasjoner som terrororganisasjoner i 2021, har de ansatte levd i konstant frykt og flere har fått forbud mot å reise utenlands.

– Intensjonen med å bannlyse DCIP var å diskreditere organisasjonen internasjonalt og lamme finansieringen til organisasjonen. Men ni land i EU kom med en felleserklæring som sier at de opprettholder samarbeidet med DCIP og de andre organisasjonene som ble bannlyst av israelske styresmakter. FNs menneskerettighetsråd har også tatt avstand fra terrorstemplingen etter at Israel ikke klarte å underbygge påstandene, svarer Kobbeltvedt.

– Hva tenker du om at de ikke har anledning til å komme på utdelingen?

– De skulle jo egentlig lande på onsdag, men de kom ikke med flyet. Vi vil savne dem på utdelingen. Samtidig blir det desto viktigere å bruke arrangementene til vise solidaritet med dem og anerkjenne de som står opp for rettighetene til barn som lever i de okkuperte områdene. Det har dessverre blitt så altfor aktuelt etter angrepene mot Gaza og overgrepene på Vestbredden de siste ukene.