Eksperter tror ikke Hamas kan knuses

USAs utenriksminister Antony Blinken har vært på ny rundreise i Midtøsten og besøkte også palestinernes aldrende president på Vestbredden, 87 år gamle Mahmoud Abbas.

Blinken gjentok under besøket at den palestinske selvstyremyndigheten bør overta makten på Gazastripen, der Hamas har styrt siden de vant valget i de palestinske områdene i januar 2006.

Det forutsetter imidlertid at statsminister Benjamin Netanyahu lykkes med sitt uttalte mål om å «fjerne Hamas fra jordas overflate», noe få eksperter tror lar seg gjøre.

Politisk maktfaktor

– Det avhenger av hva man definerer som Hamas, og hva Israel egentlig mener, sier seniorforsker Jørgen Jensehaugen ved Institutt for fredsforskning (Prio) i Oslo.

Han viser til at Hamas både er et politisk parti som i praksis har vært statsbærende på Gazastripen i 16 år, og en militær fløy.

Israel kan utvilsom ramme den militære fløyen, men ikke fjerne Hamas som politisk maktfaktor, mener Jensehaugen.

– Det bor palestinske flyktninger i alle land i regionen, og Hamas er i likhet med andre politiske fraksjoner til stede i flyktningleirene. Man kan ikke knuse den bevegelsen uten også å knuse den i eksil, sier han.

Kan bli styrket

Den anerkjente tankesmia Carnegie Endowment for International Peace trekker samme konklusjon.

– Hamas vil utvilsomt lide store tap, men lar seg neppe knuse, konstaterer de.

– Det er en betydelig mulighet for at den militære fløyen nå faktisk vil styrke sitt grep om bevegelsen, advarer tankesmia.

Israels militære overmakt vil trolig påføre Hamas et taktisk nederlag, men rent strategisk kan bevegelsen komme til å gå seirende ut, tror professor Stephen M. Walt ved Harvard-universitetet.

– Ved å få det palestinske spørsmålet tilbake på den internasjonale agendaen, sier han.

Liten tro

Zvi Bar'el, som har en fortid i den israelske hæren og som politiker i Israel, har liten tro på at det lar seg gjøre å fjerne Hamas som politisk maktfaktor.

Bar'el viser til at Hamas har bygd opp en betydelig sivil sektor med rundt 40.000 ansatte i Gaza. Dersom Israel lykkes med å nedkjempe bevegelsens militære fløy, skal disse sparkes, spør han.

– Alle som tenker i slike baner bør lese granskingsrapportene som er utarbeidet om USAs invasjon i Irak, påpeker Bar'el.

Amerikanernes beslutning om å oppløse irakiske sikkerhetsstyrker og sparke offentlig ansatte som var medlemmer av Saddam Husseins Baath-parti, ble startskuddet på en langvarig krig som skulle kreve flere hundre tusen liv.

Ingen plan

– Israel har ingen plan for hvordan Gazastripen skal styres etter krigen, konstaterer Bar'el.

Jensehaugen er enig og etterlyser en klar idé om framtida for Gazastripen.

– Det blir nå gjort mye uten at man har en klar idé om det endelige utfallet, sier han.

Den prisbelønte palestinsk-amerikanske forfatteren, journalisten og kommentatoren Daoud Kuttab er av samme oppfatning.

– Ingen har kommet opp med noe overbevisende svar på hva som skjer den dagen kamphandlingene i Gaza er over, konstaterer han.

På overtid

President Mahmoud Abbas har avvist det amerikanske forslaget om å overta styringen i Gaza. Det er kun aktuelt dersom det foreligger en fredsavtale med Israel, slo han nylig fast.

Selv da kan det imidlertid bli vanskelig. Abbas' presidentperiode utløp i 2009, og han har i alle år siden sittet på overtid og nektet å holde valg i de palestinske områdene.

At han samtidig har videreført det såkalte sikkerhetssamarbeidet med okkupantmakten Israel på Vestbredden, har bidratt til å gjøre ham mektig upopulær blant sine egne.

Mektig upopulær

En meningsmåling som ble gjort få uker før Hamas gjennomførte sitt angrep mot Israel 7. oktober, viste at Hamas-bevegelsens politiske leder Ismail Haniyeh nyter langt større oppslutning blant palestinere enn Abbas.

Dette har neppe endret seg i løpet av Israels massive bombing i Gaza, som Abbas har vært tilbakeholden med å fordømme.

Noen heltemottakelse venter derfor neppe den palestinske presidenten dersom han forsøker å ta kontroll over Gazastripen når de israelske stridsvognene en dag kalles hjem.

Vil fordrive

Krefter i Israel, også i regjeringen, har tatt til orde for å stasjonere store styrker permanent i Gaza. Andre mener at de rundt 2,3 millioner palestinerne som bor der bør fordrives over grensa til Egypt.

Forsvarsminister Yoav Gallant har langt på vei utelukket det første forslaget, vel vitende om at israelske styrker vil bli eksponert for evig geriljakrig i Gaza slik de ble da de okkuperte Sør-Libanon.

Forslaget om å fordrive Gazas innbyggere til Egypt, vil bli sett på som etnisk rensing og neppe bli godtatt verken av Egypt eller omverdenen.

Hvordan Israel ser for seg Gazas framtid, er derfor høyst uklart.