Suwalki-korridoren var Natos akilleshæl – nå er området tryggere enn noen gang
Polske styrker har styrket sitt nærvær på sin side av Suwalki-korridoren. Området har i åresvis vært sett på som Natos svakeste punkt, men etter Russlands fullskalainvasjon i Ukraina, har Nato styrket beredskapen i området. Les mer Lukk
Det om lag 60 kilometer lange grenseområdet, som er Nato-landene Polen og Litauens eneste felles grense, skiller også den russiske semi-eksklaven Kaliningrad fra landets eneste allierte i området; Belarus.
Suwałki-korridoren er en bitteliten grense mellom Litauen og Polen og som skiller Kaliningrad fra Russlands allierte Belarus. Les mer Lukk
Om Russland fikk kontroll på Suwalki-korridoen ville Baltikum-landene stå uten landegrense til sine Nato-allierte lengre vest. Derfor er Suwalki-korridoren omtalt som Natos svakeste punkt. En akilleshæl i alliansens forsvarsverk.
Men ifølge Euronews er den benevnelsen ikke lenger like treffende. Ifølge en analyse fra avisen, kan Russland takke seg selv for det.
Her kan du lese alt om krigen i Ukraina
«Nato Mare Nostrum»
For da Russland startet sin fullskalainvasjon av Ukraina i februar i fjor skapte det sjokkbølger i de øvrige nabolandene, spesielt de med Nato-medlemskap. Nå er også Finland medlem, mens Sverige venter på at Tyrkias president skal få «F16-hestehandelen» sin med USA først.
– Innlemmelsen av Sverige og Finland skaper et de facto «Nato Mare Nostrum» der Russland trolig ikke vil være i stand til å iverksette en strategi for å nekte tropper til Baltikum, sier Guillaume Lasconjarias, en professor ved Paris-Sorbonne universitetet og tidligere forsker ved Natos forsvarshøyskole i Roma til Euronews.
Mare Nostrum er latin og betyr «Vårt hav», først brukt av romerne for å beskrive Middelhavet. I Nato-sammenheng vil det derimot være snakk om Østersjøen.
Skulle Russland nå finne på å angripe de baltiske landene og stenge Suwalki-korridoren, vil de ikke kunne klare å hindre forsterkninger av Nato-tropper sjøveien. Han peker også på at med Finland i Nato-folden har Russland fått en dobbelt så lang grense til Nato-alliansen. Han mener denne utviklingen gjør at Kreml, ifølge deres egne ord, vil måtte sette inn mottiltak for å sikre egen sikkerhet, taktisk og strategisk. Det vil da minske sannsynligheten for et angrep mot Nato-medlemmer ved Suwalki-korridoren.
Se video: Ukraina: – Den russiske flåten har problemer
Your browser doesn't support HTML5 video.
Lynangrepet skulle ta ti dager
Den britiske tenketanken Rusi viser til det som skal være lekkede russiske dokumenter, som skal vise at Putin hadde en tidagersplan for hvordan de skulle ta over Ukraina og drepe deres ledere.
Nesten 600 dager etter invasjonen, står Kyiv fortsatt og Russland har brukt opp store militære ressurser på slagmarken. Med hoveddelen av militæret fast i Ukraina er risikoen ved Suwalki-korridoren betydelig redusert.
Invasjonen førte også til en stor overhaling av Nato-styrkene og flere land, inkludert Norge, har betydelig økt sine forsvarsbudsjetter for å fornye sitt militære utstyr.
Både de baltiske landene, EU og Nato har også lagt ned betydelige ressurser i en ny trans-baltisk jernbane, som også vil gjøre det lettere å flytte Nato-tropper om det skulle komme en trussel fra øst.
«Ironisk, er det Russlands invasjon av Ukraina i 2014, og igjen i 2022 som har gjort risikoen for et angrep langs Suwalki-korridoren nå så usannsynlig», skriver Euronews.