– Putin vil demontere Wagner-gruppen nedenfra, og ta ut Prigozjin senere

Det er noen av de store spørsmålene som trolig vil bli besvart den nærmeste tiden. De benådede soldatene kan enten reise til Belarus, reise hjem eller slutte seg til den russiske hæren.

Les alt om krigen i Ukraina her!

– Jeg tror at Putin ønsker å demontere Wagner-gruppen nedenfra, og på den måten svekke det som er igjen av den private leiesoldathæren. Ved å strupe tilførsel av ammunisjon og overføre tunge våpen til regulære russiske styrker, så vil de på et senere tidspunkt kunne gå løs på ledelsen. Hvis de hadde gjort det i motsatt rekkefølge ville det kunne ha utløst protester og kamper med misfornøyde Wagner-soldater. Det vil de prøve å unngå, sier oberstløytnant og hovedlærer ved Stabsskolen, Geir Hågen Karlsen, til ABC Nyheter.

– Putin gjorde derfor et smart trekk

Han mener Prigozjin feilberegnet da han beordret sine tropper mot Moskva.

– Jeg har hele tiden ment at Prigozjin har overspilt kortene sine, og dette var et endelig og siste overspill fra hans side. Så får vi se hvilken rolle han vil få fremover. Hvis Prigozjin gjorde dette på egenhånd var det nesten usannsynlig at han skulle lykkes fordi motkreftene var for store. Det er for mange sentrale aktører med politiske ambisjoner som er sterkere enn ham, og for sterke organisasjoner som det russiske forsvaret, nasjonalgarden og den føderale sikkerhetstjenesten. Putin gjorde derfor et smart trekk og få stoppet marsjen med en forhandlingsløsning. Alternativet med blodige kamper i utkanten av Moskva ville sett dårlig ut, og virket veldig destabiliserende, sier Karlsen.

– Det er helt hinsides noe Putin har opplevd tidligere

Han er overbevist om at Kreml-regimet er bevisste på hvordan de prioriterer de militære ressursene akkurat nå.

– Regimets sikkerhet har første prioritet nå. Så kommer målet om intern stabilitet i Russland. Krigen i Ukraina prioriteres etter dette. Det vi ser nå er den mest dramatiske perioden i Putins karriere. Det er en konsekvens av et autoritært og korrupt regime. Sånne scenarier internt i Russland har stått på lista over ting som kan skje, men at det skulle skje så raskt hadde jeg ikke sett komme. At Prigozjin skulle marsjere mot Moskva var en stor overraskelse, sier Geir Hågen Karlsen.

Nå tror han Vladimir Putin er mest opptatt av å kjøpe seg tid for å håndtere etterdønningene av det væpnede opprøret.

– Akkurat nå er det en kamp om tiden. Putin ble nok tatt veldig på senga, og jeg er ganske sikker på at han ikke kan la Wagner-gruppen operere utenfor Kremls kontroll. Andre har blitt arrestert og eliminert for langt mindre alvorlige ting enn dette. Putin kan ikke leve med en sånn utfordring. Det er helt hinsides noe han har opplevd tidligere, fastslår Karlsen.

(Artikkelen fortsetter under video).

Video: Wagner: Her er de 24 timene forklart

– Det har vært betydelig misnøye i eliten

Samtidig minner han om at Wagner-gruppens opprør et alvorlig faresignal for Putin, og at det ikke kan utelukkes en dominoeffekt i tiden som kommer.

– Alt dette blir spekulasjoner, fordi vi vet veldig lite om det som skjer akkurat nå. På sosiale medier er det mye misnøye blant Wagner-folkene, og det kan utfordre Putins posisjon. Hvis noen sentralt i Kreml, inkludert sikkerhetsapparatet, ville gjennomføre et kuppforsøk i samarbeid med Prigozjin, kunne de ha lyktes. Det ville ha forutsatt at det satt forrædere rundt ledelsen i Kreml.

– Hvor sterkt står Putin internt?

– Neste år er det presidentvalg i Russland. Da er det fare for at folk ser seg ut om Putin er den som skal ta det videre. Det har vært betydelig misnøye i eliten med krigen, fordi det ødelegger økonomien. Russland har kommet i en svak strategisk situasjon, og er nå fullstendig underlegen Kina. Samtidig er alle i samme båt, og de sitter litt fast der, Så det skal litt til for å utløse et kupp, men situasjonen kan føre til at det oppstår nye scenarier.

– Det kan bli mye verre

– Hva risikerer Putin nå?

– Det kan bli mye verre. Vi kan få en kombinasjon av fire ulike oppløsningstendenser. For det første kan vi få en intern maktkamp i Kreml. For det andre kan vi få protester i gatene. For det tredje kan vi få en oppløsning ved fronten ved at soldater deserterer og nekter å slåss. Det var det som skjedde i 1917 ved slutten av 1. verdenskrig, og som senere gikk over i den russiske revolusjonen. For det fjerde kan de ulike regionene i Russland slutte å adlyde ordre fra Moskva. Til sammen kan disse tendensene forsterke hverandre og bli et veldig krevende scenario, advarer Karlsen.

– Hvordan vil de hjemlige utfordringene påvirke krigens gang?

– I det øyeblikket det står om overlevelsen for regimet, så blir det det viktigste. Uroen svekker jo russerne militært. Nå må de sette av styrker til å sikre intern sikkerhet i Russland. Samtidig mister de Wagner-gruppen. For soldater ved fronten kan det gå utover kampmoralen. Om det ikke var meningsløst nok å dø i Ukraina, så kan dette bli enda mer meningsløst. Det er umulig at nyhetene fra hjemlandet ikke blir kjent for russiske soldater.

– Kan bli veldig kritisk for de som sitter på toppen i Kreml

– Har Vesten grunn til å håpe på at Putin og hans regime forsvinner?

– En oppløsning internt i Russland, i et land med atomvåpen, radioaktive materialer, avanserte våpen, korrupsjon og organisert kriminalitet er ikke et drømmescenario. Hvis Russland destabiliseres, terrorgrupper får tilgang til radioaktivt materiale, og flyktningstrømmer utløses, er kanskje ikke de scenarier vi ønsker oss. Det er ikke sikkert vi ønsker oss en erstatning til Putin. Det kan bli verre. Det er fullt mulig med en åpen maktkonflikt i Kreml, hvor makt bytter mellom ulike grupperinger, påpeker Karlsen.

Etter 16 måneders krigføring tror han Putin har satt seg i en svært vanskelig situasjon.

– Alle oppløsningstendensene vi har sett til nå kan bli veldig kritisk for de som sitter på toppen i Kreml. Jeg tror uansett vi kommer til å få flere overraskelser fremover.