Eksperter: Kina utfordrer USA som diplomatisk stormakt

Kinas president Xi Jinping spiller en stadig mer aktiv rolle innen internasjonalt diplomati. Nylig besøkte han Moskva for å diskutere et kinesisk forslag til fredsplan for Ukraina med president Vladimir Putin. Les mer Lukk

Kinas diplomatiske offensiv, nå sist i form av et forslag til fredsplan for Ukraina, utfordrer USAs posisjon som diplomatisk stormakt, konstaterer eksperter.

Kina lyktes nylig med å få erkerivalene Saudi-Arabia og Iran til å inngå en avtale om normalisering og gjenoppretting av diplomatiske forbindelser.

Avtalen gir blant annet håp om en fredsløsning i Jemen og viser at det ikke lenger er USA som sitter i det diplomatiske førersetet i regionen.

– Alt som kan bidra til å redusere spenning, unngå konflikt og på alle måter hindre farlige og destabiliserende handlinger fra Irans side, er en god ting, var alt USAs utenriksminister Antony Blinken ville si om avtalen.

Xi og Putin

Nå leder Kina også an i forsøkene på å få i stand våpenhvile og en fredsløsning i Ukraina, noe USA misliker sterkt.

President Xi Jinpings tre dager lange besøk i Moskva nylig, der han presenterte det kinesiske forslaget til fredsplan for president Vladimir Putin, ble fulgt med argusøyne fra Washington.

– Dersom Kina virkelig ønsker å spille en konstruktiv rolle, så bør president Xi Jinping be Russland om å avslutte invasjonen av Ukraina, understreket en talsmann for president Joe Bidens nasjonale sikkerhetsråd, John Kirby.

Kina er slett ingen nøytral aktør, mener USA, som sterkt advarer mot å innføre våpenhvile i Ukraina nå og hevder at det bare vil gi Russland anledning til å feste grepet i områdene de har okkupert.

– Verden må ikke la seg lure av Russlands taktiske grep, støttet av Kina eller andre, om å fryse krigen på egne premisser, sier Blinken.

Framvoksende stormakt

– Det er ikke helt nytt at Kina legger fram fredsplaner eller initiativ knyttet til å løse konflikter, det har de gjort stadig vekk, men kanskje i større omfang de siste årene, sier seniorforsker Hans Jørgen Gåsemyr ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (Nupi).

– Dette har å gjøre med Kinas stadig sterkere posisjon som en virkelig internasjonal stormakt. De ønsker å vise ansvar og har i noen saker også evne til å påvirke prosesser, sier han til NTB.

– Årsaken til at vi nå er så opptatt av Kinas rolle i forhold til Russland og Ukraina, er først og fremst preget av at vi er så opptatt av det selv. Dette kan nok til en viss grad også sies når det gjelder avtalen mellom Saudi-Arabia og Iran, sier Gåsemyr som tidligere har arbeidet for FN i Beijing.

– Kina har i lys av sin voksende økonomi fått større behov for å verne om og fremme sine interesser, men også for å vise engasjement og ansvar i store internasjonale spørsmål, sier han.

(Artikkelen fortsetter under bildet).

Det er ikke kjent om president Xi Jinping fikk noen innrømmelser fra president Vladimir Putin da de to diskuterte det kinesiske forslaget til fredsplan for Ukraina nylig. Les mer Lukk

Utnytter politisk uro i USA

Tom Røseth, som er hovedlærer i etterretning ved Forsvarets høgskole, er enig.

– Kina vokser og framstår nå som en økonomisk og militær supermakt. Jeg tror at det er viktig for dem å vise at de nå også kan ta en diplomatisk rolle internasjonalt, sier han til NTB.

Røseth, som også har en doktorgrad på Russlands politikk overfor Kina, tror samtidig at Beijing utnytter den innenrikspolitiske uroen i USA.

– Det er klart at innenrikspolitisk uro gir følger for utenrikspolitikken. USA framstår nå som mer konfliktfylt, vaklende og som en supermakt på retur, mens Kina framstår som en supermakt på vei fram. Nå utfordrer Beijing også amerikansk diplomati, som har dominert i mange, mange tiår, sier han.

Utfordrer

Rivaliseringen mellom USA og Kina vil bli sterkere og sterke framover, tror Gåsemyr.

– Nesten uansett hva Kina gjør, så vil det utfordre USAs interesser. Og det på områder der amerikanerne i mange år har vist evne til å dominere fullstendig, sier han.

– En slik evne har ikke USA lenger, og Kina vil hele tiden navigere etter hvor de kan utfordre eller unngå problemer med USA, tror Gåsemyr.

Kan være utgangspunkt

Verken Røseth eller Gåsemyr tror at Xi Jinping i den nærmeste framtid vil vinne gehør for sin fredsplan for Ukraina.

– Det er mange fine punkter i planen, som blant annet tar til orde for utveksling av krigsfanger. Dette kan selvsagt være et utgangspunkt for å snakke sammen. Problemer er vel mer hvor Kina står i forhold til Russland, sier Røseth.

– Det ser ikke ut til at Kina har fått Moskva på gli når det gjelder russernes territorielle ambisjoner i Ukraina. Enn så lenge har de ikke signalisert at de er villige til å gi fra seg noe som helst, men hva som ble sagt under møtet mellom Xi og Putin om eventuelle kompromisser, kan man selvsagt spekulere om, sier han.

Vil ikke irritere

– Jeg er veldig usikker på hvor mye Kina kan bidra. De har så langt unngått å komme med kritikk av den russiske invasjonen, og den forsiktigheten tror jeg at de må fortsette med for ikke å irritere Putin, sier Gåsemyr.

Moskvas godvilje betyr mye for Kina, konstaterer han.

– Russland er et viktig naboland som bidrar til at Kina kan fortsette med å fremme sine interesser i Sentral-Asia. Den relasjonen er så viktig at Kina vil være veldig forsiktig med sette den på spill, sier Gåsemyr.

– Kina kan nok bidra til å få partene til å snakke sammen på et tidspunkt som er i begges interesse, og kanskje være med på å dempe krigshandlingene fra russisk side. Men jeg er ikke optimist og syns det i dagens situasjon er vanskelig å se hvordan Kinas bidrag kan tjene ukrainske interesser, sier han.

Kjølig mottakelse

At den kinesiske fredsplanen har fått en mildt sagt kjølig mottakelse i USA og flere andre vestlige land, overrasker ingen.

– Beijing har nok alt konkludert med at Washington vil avfeie ethvert diplomatisk framstøt fra Kina, konstaterer Evan Feigenbaum i den amerikanske tankesmia Carnegie Endowment for International Peace.

– Men det er ikke amerikanerne som er Kinas publikum, så Beijing bryr seg trolig ikke så mye om hva Washington mener, tror han og viser til at Kina høster anerkjennelse for sitt diplomati i land som i mindre grad er påvirket av krigen i Ukraina.

– USAs uttalelser knyttet til Kina er styrt av deres egne interesser. Både USA og andre vestlige land vil derfor velge å finne kritiske poeng knyttet til mye av det Kina gjør, sier Gåsemyr.

– USA misliker selvsagt også at et diktatur, en ettpartistat som rett ut sier at de er en konkurrent med den demokratiske, liberale orden, utfordrer dem på den internasjonale arena, sier Røseth.