Etter lang tids krangling er Tyrkias opposisjon enig om Erdogans utfordrer

Mandag ble det klart at den mangeårige lederen for Tyrkias største opposisjonsparti har hele opposisjonsalliansen i ryggen når han skal utfordre president Recep Tayyip Erdogan i presidentvalget i mai.

Nasjonalistpartiet Iyi brøt i forrige uke ut og fastholdt at Erdogans motkandidat måtte bli enten Istanbuls ordfører Ekrem Imamoglu eller Ankaras ordfører Mansur Yavas. Begge tilhører CHP. Det ble også meldt at Iyi ville ha dem som visepresidenter dersom Kiliçdaroglu ble president.

Mandag er de seks partiene i stedet blitt enige om at Kiliçdaroglu skal utnevnte de andre fem opposisjonslederne som visepresidenter dersom han blir valgt. I tillegg kan Imamoglu og Yavas bli visepresidenter på et senere tidspunkt.

– Vi ville tapt dersom vi ble splittet, sa Kiliçdaroglu til jublende tilhengere etter at de krevende forhandlingene var over.

Snudde i helgen

At partiene er enige, ble klart da Iyi-leder Meral Aksener overraskende dukket på et møte med de fem andre partiene i Ankara mandag. Flere som hadde møtt fram utenfor lokalet, klappet da de så henne ankomme.

Tidligere på dagen møtte hun Imamoglu og Yavas, som begge understreket at det var viktig unngå splittelse.

Så sent som fredag holdt Aksener en pressekonferanse der hun sa at partiet ikke kunne slutte opp om Kiliçdaroglu. Like før hadde de fem andre partiene varslet at de var enige.

Opposisjonen har i månedsvis forsøkt å komme fram til en felles presidentkandidat. Etter hvert har de fått svært dårlig tid ettersom valget skal holdes allerede i mai, ikke i juni som først antatt. Nå er det kun to måneder igjen til å drive valgkamp, og analytikere mener at Erdogan allerede har fått et stort forsprang.

Kjent for splittelse

At opposisjonen har problemer med å danne en felles front, er ikke noe nytt i Tyrkia.

– Opposisjonen er en del av grunnen til at Erdogan har styrt så lenge. Nøkkelen til suksess har vært å spille dem ut mot hverandre, sa Tyrkia-ekspert Einar Wigen, førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo, til NTB i januar.

Lørdag passet Erdogan på å påpeke splittelsen:

– For flere måneder siden sa vi at dette kom til å skje. De satte seg ned, de snakket og de gikk hver til sitt – slik jeg sa de kom til å gjøre, sa han.

Opposisjonen har ikke bare vært splittet når det gjelder presidentkandidat. Den har også store problemer med å bli enig om et felles politisk budskap. Men én ting er de enige om: De ønsker å bli kvitt Erdogan og tilbakestille reformene som har gitt presidenten mer makt på bekostning av nasjonalforsamlingen.

– Lite karismatisk

Einar Wigen beskriver Kiliçdaroglu som en lite karismatisk politiker som ser ut til å være mer opptatt av sin egen politikerkarriere enn partiet.

Istanbul-ordføreren Ekrem Imamoglu er regnet som en mann med langt større velgerappell og TV-tekke. Men det er likevel risikabelt å satse på ham ettersom han i slutten av fjoråret ble dømt til to og et halvt års fengsel for ærekrenkelser. I tillegg fikk han forbud mot å ha politiske verv. Ettersom han anket saken, sitter han fortsatt som ordfører.

HDP i motvind

Erdogan kom til makten i 2003. Han har samlet svært mye makt i egne hender, slått hardt ned på den uavhengige pressen og kastet politiske motstandere i fengsel.

Det har også gått utover det prokurdiske partiet HDP, som er Tyrkias nest største opposisjonsparti og ikke en del av opposisjonsalliansen.

Partiet risikerer å bli forbudt etter at regjeringen i flere år har anklaget det for å ha tette bånd til Det kurdiske arbeiderpartiet (PKK), som er stemplet som en terrororganisasjon.