Forsker: – Ukrainas motoffensiv blir svært viktig

På ettårsdagen for Russlands invasjon bekrefter Ukrainas forsvarsminister Oleksij Reznikov planene om et nytt framstøt for å drive bort de russiske styrkene.

– Det kommer en motoffensiv. Vi jobber hardt for å forberede og sikre den, sa han i en tale til ukrainske soldater.

Seniorforsker Karsten Friis er ikke i tvil om at planene vil bli realisert.

– Det kommer helt sikker en ukrainsk offensiv i løpet av våren. Den blir veldig, veldig viktig, sier han til NTB.

– Ukraina er helt avhengig av litt momentum, både for egen moral og for å fortsatt få vestlig støtte, legger han til.

(Artikkelen fortsetter under bildet).

Stridsvogner på vei

Dermed ligger det an til at våren og sommeren vil bli avgjørende for utviklingen i krigen som Russland fører mot sitt naboland.

En rekke vestlige land vil sende tyskproduserte Leopard-stridsvogner til Ukraina, og det antas at de vil være på plass i løpet av et par måneder. Tyskland, Polen, Spania, Danmark og Norge står på listen over land som vil sende stridsvogner, og de første polske vognene er allerede framme.

Iver B. Neumann, direktør ved Fridtjof Nansens Institutt (FNI) og tidligere professor i Russland-studier ved Universitetet i Oslo, ser et tydelig mønster i den vestlige våpenhjelpen.

– Hver gang Russland har trappet opp, har Vesten gitt mer våpenhjelp, sier han til NTB.

– Det mønsteret kommer til å fortsette, sier Neumann, som tror vestlige land vil fortsette å unngå å ta en mer offensiv rolle.

– Oppnår ikke mye

Situasjonen på slagmarken i øyeblikket er at det er Russland som er i gang med «en slags offensiv», ifølge Friis.

– Men de oppnår ikke så veldig mye.

Inntrykket til Friis er at Russland nå sender fotsoldater rett mot ukrainske forsvarsstillinger, med høye dødstall som resultat. Ukraina hevder at russerne mister mellom 500 og 1.000 soldater hver dag.

Etter ett år med krig tror ikke Friis at Russland har nok våpen og stridsvogner til å erobre nye store områder. Et mer aktuelt spørsmål blir derfor om Ukraina kan klare det.

Hvis ikke ukrainerne lykkes med sin varslede motoffensiv i år, mener Friis det vil se «ganske stygt ut». Da ligger det an til en situasjon der krigen kjører seg fast.

(Artikkelen fortsetter under bildet).

Frossen konflikt?

Et slikt scenario kan være sannsynlig, ifølge Neumann. Han tror det blir ekstremt vanskelig for Ukraina å frigjøre hele sitt territorium – særlig Krim-halvøya – og at konflikten etter hvert vil ebbe ut med en våpenhvile.

I en slik situasjon vil Ukraina være misfornøyd siden de ikke har klart å frigjøre hele landet. Russerne vil være misfornøyd siden de ikke har klart å erobre mer.

– Jeg har vanskelig for å se at det kan bli en fredsavtale. Dermed står vi med en konflikt som ingen av partene vil vinne militært, sier Neumann, som kaller dette en frossen konflikt.

FNI-direktøren sier det russiske lederskapet generelt sett er fornøyd med å ha frosne konflikter i sine nærområder. Da kan konfliktnivået skrus opp eller ned etter behov.

Per i dag er det frosne konflikter knyttet til de russisk-kontrollerte utbryterregionene i Moldova og Georgia.

Avhengig av Kina

Samtidig som Russland har brukt opp store mengder våpen og materiell i krigen, sitter landet fortsatt på verdens største arsenal av atomvåpen.

Verken Friis eller Neumann tror det er sannsynlig at disse vil bli brukt, siden Russland har lite å tjene på dette og reaksjonen fra USA og Vesten trolig vil bli svært kraftig.

Friis sier Russland har truet med bruk av atomvåpen siden starten av invasjonen, og at dette alltid er noe som må tas alvorlig. Han mener det er viktig at Kina har sagt tydelig fra at atomvåpenbruk er uaktuelt.

Parallelt med at vestlige land har isolert Russland med sanksjoner, er russerne blitt mye mer avhengig av Kina.

Ifølge Neumann kan krigen føre til at Russland mister sin status som stormakt og i stedet må belage seg på en framtid som Kinas alliansepartner.