Putin og Zelenskyj: To vidt forskjellige ledertyper

President Putin har sittet ved makten i Russland i svært mange år: Han var Russlands statsminister fra 1999 til 2000, deretter Russlands president fra 2000 til 2008, statsminister igjen fra 2008 til 2012 og deretter president siden 2012.

Han har bakgrunn fra KGB og betegnes i dag av mange som en svært hensynsløs autokrat – eneveldig hersker.

President Zelenskyj er komikeren og TV-kjendisen som ble politiker og plutselig fant seg selv i rollen som populær krigsleder etter mindre enn tre år i presidentstolen.

Begge de to lederne er blitt selve ansiktene på den ett år lange krigen i Ukraina – den blodigste konflikten i Europa siden andre verdenskrig.

Selv om altså begge ble født i Sovjetunionen – med 25 års mellomrom – står de for svært forskjellige verdier og har svært ulike politiske visjoner.

For Putin (70) betød den sovjetiske kollapsen en katastrofe som han stadig er fast bestemt på å rette opp – blant annet ved å erobre i hvert fall deler av Ukraina.

Zelenskyj (45) opplevde et valgskred i 2019 etter å ha lovet velgerne sterkere bånd med Vesten – og et oppgjør med russisk aggresjon og korrupsjon.

Kløften åpenbarte seg

Kløften mellom de to lederne viste seg allerede under deres første møte ansikt til ansikt i 2019 i Paris sammen med Frankrikes president Emmanuel Macron og Angela Merkel, Tysklands daværende statsminister.

– Allerede den gang var det åpenbart at dette var to fundamentalt forskjellige typer ledere, sier den russiske, politiske analytikeren Andrei Kolesnikov, som jobber ved den amerikanske tenketanken Carnegie Endowment for International Peace.

– Zelenskyj – en ung, moderne, uformell leder opptatt av utvikling og fornyelse. Putin – en eldre, lukket, arkaisk og autoritær leder med tankegods fra fortidens Sovjetunionen, sier han.

Den ukrainske politiske analytikeren Anatoliy Oktysiuk mener at Putin sterkt undervurderte Zelenskyj.

– Putin behandlet ham som en klovn, en komiker, en bajas. Da Putin ga ordre om invasjonen, var det et resultat av hans arroganse og manglende respekt for Zelenskyj, mener Oktysiuk.

Se Putin rase i videvinduet under.

Zelenskyj – en internasjonal helt

I store deler av verden har Zelenskyj etter ett år med brutal krig, tusenvis av døde og millioner av ukrainere på flukt, vunnet stadig større respekt for sitt lederskap.

Zelenskyj har ikke bare klart å bli værende i Kyiv, han har også bevist at han kan bevege seg rundt i det krigsherjede landet. I krigens første dager viste han seg på gata i hovedstaden – han har tatt flere turer til frontlinjen – deriblant til Bakhmut. Slaget om Bakhmut har pågått i månedsvis og regnes som det blodigste slaget hittil i Ukraina. Byen som tidligere hadde rundt 70.000 innbyggere, er lagt i ruiner i de russiske angrepene.

Han får dessuten taletid i nasjonalforsamlinger verden over, han har vært æresgjest i Washington og London og mottar celebre besøk i Kyiv fra europeiske ledere og sist nå i februar fra USAs president Joe Biden.

Verdens syn på Putin har også endret seg kraftig.

Putin, som likte å vise seg fram som en barsking i den sibirske villmarken, framstår for mange ikke lenger som troverdig. Han er hittil blitt ydmyket på slagmarken, holder god avstand til frontlinjen og deler ut priser og holder taler – på trygg avstand i Kreml.

Han er blitt – med noen unntak – en paria i utlandet, ekskludert på den internasjonale arenaen.

Lite sannsynlig med samtaler

At de to lederne skal innlede fredsforhandlinger virker utenkelig i dagens situasjon. Zelenskyj har uttalt at han nekter å sette seg ved forhandlingsbordet så lenge Putin sitter ved makten.

Putin, som har karakterisert regimet til Zelenskyj som nynazistisk og kriminelt, ser seg selv neppe ansikt til ansikt med Zelenskyj.

– Putin ser ikke på Zelenskyj som den typen politiker han er klar til å snakke eller forhandle med. For ham er Zelenskyj et slags romvesen. De to er uforenlige, mener analytiker Kolesnikov.

Det begge har til felles, er viljen til å fortsette å kjempe.

– Putin er blitt enda mer uforsonlig og aggressiv. Han synker inn i konspirasjonsteoriene sine og vil føre denne krigen uten hensyn til manglende ressurser og sitt eget ry, sier Kolesnikov.

Oktysiuk mener at Putins bakenforliggende frykt er at Russland skal oppleve de samme endringene som førte Zelenskyj til makten.

– En klovn, en komiker vinner et valg på at han sier han vil forandre landet. Når dette skjedde i Ukraina, hvorfor kan det ikke skje i Russland? Det er Putins frykt, mener Oktysiuk.

For Zelenskyj, som stadig har Vestens moralske støtte og solide våpenbidrag, er kapitulasjon utenkelig.