Tyrkias opposisjon utfordrer Erdogan med felles program
Recep Tayyip Erdogan har ledet Tyrkia siden 2003, først som statsminister og siden 2014 som president. Han har blitt stadig mer autoritær med årene, og opposisjonen sliter med å enes om en utfordrer foran valget i mai. Foto: AP / NTB Les mer Lukk
Mandag presenterte de seks opposisjonspartiene som har gått sammen i Den nasjonale alliansen sitt felles program, et 240 sider langt dokument som tar til orde for demokratiske reformer, mer makt til nasjonalforsamlingen og mindre makt til presidenten i landet.
De seks partiene har ennå ikke blitt enige om presidentkandidat, noe som begynner å haste ettersom valget på president og ny nasjonalforsamling finner sted 14. mai.
– Vi vil ha et styrket parlamentarisk system, et sterkt, liberalt, demokratisk og rettferdig system der det er etablert maktfordeling, sier nestlederen i ett av de seks opposisjonspartiene, Faik Oztrak i CHP.
Opposisjonspartiene krever også større respekt for rettsvesenets uavhengighet i Tyrkia, der Erdogan siden han kom til makten i 2003 har ført landet i motsatt retning.
Egenrådig
Erdogan var statsminister fram til 2014, men den posten ble da fjernet og makten ble i stedet ble overført til presidenten. Den posten hadde fram til da i stor grad vært seremoniell.
Erdogan har som president samlet svært mye makt i egne hender og framstår som egenrådig, både overfor de folkevalgte i nasjonalforsamlingen og rettsvesenet.
Kontrollen med mediene i landet er omfattende, og politiske motstandere og andre kritiske røster kastes i fengsel.
Opposisjonen gir Erdogan skylden for de store økonomiske problemene landet står oppe i, med skyhøy inflasjon. Erdogans forsøk på å bekjempe prisveksten ved å senke renta, var et eksperiment som ikke fungerte. Inflasjonen i fjor endte trolig på over 70 prosent.
De økonomiske vanskene mange tyrkere opplever har ført til dalende oppslutning om Erdogan og AKP. For å dempe den økende misnøyen hevet Erdogan minstelønnssatsen hele tre ganger i fjor, først med 30 prosent, deretter med 50 prosent og i desember med ytterligere 55 prosent.
Sverige som pressmiddel
Opposisjonen kritiserer også Erdogan for forsvars- og utenrikspolitikken han fører. Da han trosset advarslene fra USA og gikk til innkjøp av et russisk rakettsystem, endte det med at amerikanerne kastet Tyrkia ut av samarbeidet om det nye kampflyet F-35.
Ankara har siden tryglet USA om å få kjøpe F-16-fly, men heller ikke den avtalen er ennå spikret. Erdogans motstand mot å slippe Sverige inn i Nato blir av flere eksperter sett på som et forhandlingskort overfor USA når det gjelder flykjøp.
Opposisjonen i Tyrkia sier at de både vil jobbe for å bedre forholdet til USA og for å bringe Tyrkia inn i EU. Tyrkia fikk status som søkerland for over 20 år siden, men reelle forhandlinger har aldri startet og forutsetter omfattende reformer i landet.
Ikke enige
De seks partiene i Den nasjonale alliansen sliter med å bli enige om presidentkandidat, men CHPs leder Kemal Kiliçdaroglu har meldt seg på i kappløpet.
Det samme har imidlertid ordførerne i Istanbul og Ankara, som lyktes med å utmanøvrere Erdogans AKP-kandidater under lokalvalget i 2019.
Istanbuls ordfører Ekrem Imamoglu og Ankaras ordfører Mansur Yavas tilhører begge CHP, og det kan derfor brygge opp til kraftig strid i partiet før kandidaten er valgt.
I tillegg til CHP inngår også Meral Akseners nasjonalistparti Det gode partiet, Temel Karamollaoglus konservative Lykkeparti (SP), Det demokratiske partiet ledet av Gultekin Uysal, Framskrittspartiet ledet av Ali Babacan og Framtidspartiet ledet av Ahmet Davutoglu i opposisjonens allianse.
Davutoglu og Babacan var med på å grunnlegge AKP og hadde tidligere sentrale poster før de røk uklar med Erdogan og brøt ut.
Står utenfor
Det prokurdiske partiet HDP, som er Tyrkias nest største opposisjonsparti, er ikke en del av alliansen og risikerer nå å bli forbudt av myndighetene som anklager dem for tette bånd til Det kurdiske arbeiderpartiet (PKK).
PKK har ført en langvarig væpnet kamp i Tyrkia der de er stemplet som terrororganisasjon og forbudt. EU og USA har også PKK på sin terrorliste.
En tyrkisk domstol besluttet nylig å frata HDP rundt 300 millioner kroner i statsstøtte, noe som får alvorlige følger for partiets mulighet til å drive valgkamp. Tyrkias grunnlovsdomstol vurderer også om partiet skal forbys.