Olaf Scholz: Smart taktiker eller feig og vinglete?

Til tross for både tøft press fra andre Nato-land og anklager om feighet har Scholz tatt seg god tid til å vurdere om Tyskland skulle sende tyskproduserte stridsvogner til Ukraina.

Scholz' taktikk blir nå både hyllet som statsmannskunst og kritisert som farlig unnvikenhet.

Flere mener at den tyske linjen fikk USA til å snu i sin holdning i spørsmålet og førte til at de nå sender Abrams stridsvogner – som mange mener blir enda viktigere for Ukraina. Tyskland var først ute med kunngjøringen, deretter fulgte USAs president Joe Biden.

– Scholz har oppnådd et av sine største mål: å levere stridsvogner samtidig med amerikanerne. Det uvanlige og risikable trekket fungerte, skriver Die Zeit.

Den konservative avisa Die Welt kaller det et «kupp» for den tyske statsministeren.

– Scholz har klart å få USA til å endre kurs, skriver avisa.

Krass kritikk

Men andre er mer kritiske og anklager Scholz for å ha søkt politisk dekning fra Washington av innenrikspolitiske hensyn. Det trekkes også fram at ukene med forsinkelser trolig har gitt dype riper i Scholz' internasjonale omdømme, samtidig som mangelen på stridsvogner har svekket Ukraina på slagmarken.

Tyskland har lenge nølt med å levere offensive våpen til Ukraina av frykt for en opptrapping og spredning av krigen

Scholz har også utvilsomt vært opptatt av tysk opinion. Tyskerne har lenge hatt sterk motstand mot å sende tungt militært utstyr til Ukraina. Men opinionen har snudd. I dag er omtrent like mange for som imot, viste en måling nylig.

Kritikere mener Scholz' innenrikspolitiske bekymringer kan ha kostet Ukraina dyrt på krigsmarken.

– Mens Scholz var opptatt av innenrikspolitikk, gikk flere måneder tapt i forsvaret av Ukraina, mener John Lough fra den internasjonale tenketanken Chatham House.

– Frykten for at en forhastet beslutning ville føre til eskalering i krigen var overdrevet. Selv uten leveranser av stridsvogner har russerne eskalert uansett, ved blant annet å målrette angrep mot kritisk infrastruktur i Ukraina, sier Lough til nyhetsbyrået AFP.

Lough mener forsinkelsen er pinlig for den tyske regjeringen.

Sudha David-Wilp, direktør for det tyske Marshall-fondets Berlin-kontor, mener at samspillet med USA ga Scholz den politiske dekningen han trengte for å si ja til å sende tyske stridsvogner.

– Men denne seieren er ikke nødvendigvis bra for Tyskland fordi Scholz samtidig har mistet mye av tilliten hos sine allierte, mener hun.

Måten stridsvogndramaet utspilte seg på, viser tydelig tysk unnvikenhet, mener David-Wilp.

Ikke for sent

Scholz selv avviser anklagene om at Tyskland hadde gjort for lite og for sent.

– Tyskland vil alltid være i front når det gjelder å støtte Ukraina. Vi gjør det som er nødvendig og mulig for å støtte Ukraina, men må samtidig forhindre at krigen eskalerer til en krig mellom Russland og Nato, sa Scholz i en orientering til den tyske nasjonalforsamlingen.

I første omgang vil Tyskland sende 14 stridsvogner, men målet på sikt er å opprette to bataljoner med Leopard 2-stridsvogner. En slik bataljon består vanligvis av 40–50 stridsvogner, samt mye annet materiell og et betydelig antall soldater i støttefunksjoner.

Scholz er klar på at det finnes en rød linje i støtten til Ukraina. Han utelukker at Tyskland skal levere kampfly eller utplassere bakketropper.